Dag 2: Samspill og samhandling

19. okt. 2022

2022 - Fra økende forskjeller til bærekraftig samfunn

Dag 1
07:00

Morgenbad fra Hamars berømte stupetårn

Stupetårnet

Bli med Stupetårnets badeforening på en morgenfrisk og magisk start på dagen. Foreningen stiller med håndklær, god stemning og morgenkaffe. Du kan komme når du vil mellom 07.00 - 09.00. Alle som hopper ut i det får ei t-skjorte med «Jeg har hoppet fra verdens dyreste stupetårn»

Vikingskipet var kanskje det mest kjente landemerket for Hamar, men 10. juni 2015 stod Norges mest omtalte stupetårn ferdig. Siden den gang har stupetårnet fått sin egen sang, sin egen hymne, sitt eget øl, sin egen episode i Ylvis, vært (og er) en konsertarena, og et sted der flere gifter seg. Vi gleder oss til å se deg :-)
09:00

Samskaping og samarbeid for bedre folkehelse

Plenum

I denne økten vil prøve å rydde i begreper som offentlig innovasjon, samarbeidsdrevet innovasjon, samskaping ( co-creation) og det vanskelig oversettbare «co-destruction», på makro- og mikronivå.

Du vil også bli kjent med konkrete tiltak der ulike aktører samarbeider for bærekraftige samfunn.

Samskaping til glede og besvær?

Barnehagen som fellesskaper, brobygger og nærdemokratisk arena

Samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor

10:20

Pause - Bygg gjerne nye nettverk og besøk utstillere

Vi får servert et pausemåltid utenom det vanlige! Geitmyra matkultursenter stiller med juniorkokker, og serverer mat basert på lokale råvarer. Dette vil du ikke gå glipp av! Slå gjerne av en prat med de unge kokkene, for å høre mere om maten og aktiviteter knyttet til Geitmyra.

10:50

Pecha Kucha

Plenum

Korte innlegg om tiltak som har skapt store resultater. Det kommer en oversikt på hvilke tiltak som blir presentert i god tid før konferansen.

11:45

Lunsj - sitt gjerne sammen med personer som du ikke har snakket med før

12:45

C: Parallelle sesjoner

I I denne økten kan du velge mellom seks ulike sesjoner. Du får mulighet til det ved tre ulike tilfeller under konferansen. De ulike sesjonene gjennomføres kun en gang, men det er en sammenheng mellom f. eks A1, B1 og C1. Det kan kanskje hjelpe deg når du skal velge mellom alt det interessante som du kan finne her.

C1: Stedsutvikling og sosial bærekraft – fra abstrakte verdier til planlegging og menneskevennlige steder

Møterom 1

Fra sosial bærekraft som abstrakte verdier til planlegging og fysiske løsninger i lokalsamfunn. Hva er sosial bærekraft og hvordan fremme sosial bærekraft og folkehelse i planlegging og stedsutvikling? Hvordan påvirker byens og stedets fysiske løsninger trivsel og helse?

Om boliger og nærmiljøer som gir rom for mennesker i ulike livssituasjoner og faser, både gjennom variert boligmasse og varierte tilbud og slik at boformene skal motvirke ensomhet og inaktivitet. Nye modeller for medvirkning og samskaping, innenfor det boligsosiale feltet i norske kommuner. Få inspirasjon til arbeidet med stedsutvikling for større mangfold!

Mangfold i nabolag, bygg og boliger

Katja Bratsey
Byantropologene

Bærekraft – fra det sosiale til det fysiske

Tord Bakke
3RW arkitekter

C2: Fra utenforskap til inkludering - ett samfunnsansvar

Møterom 2

Å forebygge utenforskap er et samfunnsansvar og ikke en oppgave for individet alene. Nordland fylkeskommune vil redegjøre for en strategi for forebygging av ungt utenforskap som er utarbeidet.

I Modum kommune har man erfaringer med hvordan barn fra alle samfunnsklasser kan inkluderes i fritidsaktiviteter ved hjelp av utarbeidede nettsider. Stiftelsen Livsglede for eldre forteller om et prosjekt i Nord-Gudbrandsdal hvor unge hjelper eldre til å øke sin digitale kompetanse samtidig som flere generasjoner møtes i givende nettverk. Et prosjekt ved OsloMet forteller hvordan medelever hjelper mobbeofre inn i det sosiale fellesskapet og fikk nye venner.

Strategi for forebygging av ungt utenforskap i Nordland

Hanne Østerdal
Nordland fylkeskommune

Fritidsaktiviteter som del av systematisk helsefremmende arbeid

Malin Maurset
prosjektleder, Modum kommune

Digifriend" – et opplegg for å inkludere eldre i den digitale verden

Siri Bjerkan
Stiftelsen Livsglede for Eldre

En vei til inkludering – medelever som ressurs

Ann Jeanette Heitmann
OsloMet - Storbyuniversitetet

C3: Samskaping for god folkehelse

Møterom 3

Samskaping er en form for samarbeid som kjennetegnes av likeverdighet mellom personer på tvers av sektorer. Personer ansatt i offentlige stillinger samarbeider med personer fra det vi kaller sivilsamfunnet dvs. innbyggere generelt, frivillig sektor og næringslivet.

Hva kreves av en leder som ønsker å lykkes med samskaping?

Rune Todneim By
Universitet i Stavanger

Hva kreves for at Frivillig sektor skal få eierskap til folkekehelsearbeidet?

Bjørn Lindtvedt
Politisk rådgiver, Frivillighet Norge

Sammen om endring - Selvhjelp i Hallingdal, et eksempel på samskaping i en omstrukturerende og krevende pandemiperiode

Anne Grete Tandberg
Selvhjelp Norge
Erna Majormoen
Selvhjelp Norge
Ragna Torkelsgard
Hallinghelse Hallingdal

C4: Hvordan få gjennomslag for folkehelsepolitikk i kommunene?

Møterom 6

Vi vet alle at grunnlaget for god helse bygges der folk bor og lever sine liv, og at nøklene til god helse for alle ligger i lokalsamfunnene. Men hvorfor er det da så vanskelig å få kommunene med på tiltak som åpenbart gir store gevinster for livskvalitet, helse og samfunnsøkonomi?

I denne parallellsesjonen skal vi drøfte samspillet mellom kommunal og nasjonal politikk. Dele gode erfaringer med lokale tiltak og planprosesser. Gi gode råd for hvordan du kan bygge opp gode argumenter og hvordan du kan overbevise lokale politikere om å prioritere folkehelsetiltak. Politikere, lokale folkehelsearbeidere og et konsulentselskap med kompetanse på politiske prosesser vil delta.

C5: Bærekraftig kosthold

Møterom 5

Et bærekraftig kosthold et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. I denne sesjonen får vi høre om hvordan private aktører, forskningen og kommuner jobber med å bidra til et bærekraftig kosthold ? Eksempler og muligheter for hvordan vi kan bidra til et mer bærekraftig kosthold blir presentert. Hvordan kan DU bidra?

EAT - en vitenskapsbasert global plattform for å skape et bærekraftig, inkluderende matsystem som sikrer nok sunn mat til verdens befolkning.

Utvikling av skåringssystemer for mer bærekraftig kosthold

Helle Margrete Meltzer
Forskningssjef, Folkehelseinstituttet

Geitmyra matkultursenter for barn har et prosjekt rettet mot ungdomsskoleelever i bydel Sagene for å utdanne ungdom til juniorkokker.

Selje Lyngset
Prosjektleder og underviser Geitmyra matkultursenter for barn

Matsvinn - “best før, men ikke dårlig etter”. 1/3 av all mat som produseres på verdensbasis kastes eller går til spille. Hvordan kan vi med fokus på å redusere matsvinn sikre nok mat til alle i framtida?

Gro Opsahl Fallingen
Matgledekorpset

C6: Ungdom, en viktig medvirkningspart i folkehelsearbeidet

Møterom 6

Samskaping med ungdom – en metode for å utvikle nye tilbud

Tenker du at ungdomsmedvirkning og involvering er viktig i folkehelsearbeidet, men opplever utfordringer med å få det til i praksis? Innbyggerinvolvering og medvirkning løftes ofte frem som sentrale elementer i utviklingsarbeid, men hvordan kan vi unngå at de ikke bare blir fine ord i planer?

Da vil du kanskje få gode tips på denne paralellsesjonen. Her deles erfaringer fra relevante prosjekter i Program for folkehelsearbeid i Innlandskommunene.

Metodevalg, praktiske verktøy og konkrete tiltak med fokus innovasjon og medvirkning blir delt

Folkehelsearbeideres erfaringer med å samskape helsefremmende tiltak med ungdom i fem kommuner i Norge

Mari Sylte
Stipendiat, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap

C7: Bærekraftig spilleatferd: Hvordan forebygger Norsk Tipping spilleproblemer?

Møterom 7

Pengespill er for de fleste en kilde til litt spenning i hverdagen, men utvikler seg for noen til problemer og avhengighet. Ifølge den siste befolkningsundersøkelsen[1] har 55 000 nordmenn problematisk spilleatferd og 122 000 er moderate problemspillere.

Norsk Tipping har et tydelig mandat om å forebygge spilleproblemer. For å spille må kunden være identifisert og alt spill[2] blir registrert. Dette gi selskapet et helt unikt databilde av hver enkelt kunde. Selskapet benytter en analysemodell (Playscan) for å vurdere risikonivået til hver enkelt kunde, og følger opp med tiltak basert på kunders risikonivå.

Tiltaksporteføljen består av forebyggende tiltak og intervensjoner rettet mot spillere med risikofylt spilleatferd. Alle tiltak blir målt og evaluert, og det er publisert flere forskningsartikler om effektene.

[1] Omfang av pengespill- og dataproblemer i Norge 2019, Pallesen et. al, Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnspsykologi, april 2020

[2] Unntatt fysiske Flax-lodd

13:45

Pause - bygg gjerne nye nettverk og besøk utstillere

Få enda mer kunnskap ved å besøke stands

14:15

Konkrete verktøy for gode samfunnsbyggere

It takes a village to raise a child - hvordan kan du bidra til et mer inkluderende samfunn?

Vi avslutter konferansen med å gi inspirasjon og konkrete verktøy som fremmer felleskap og inkludering. Verktøy som kan brukes både i jobb og privat. Lær mer om hvordan du kan bygge gode relasjoner mellom mennesker, og skape kulturer der det skapes positiv endring.

Metoder som bygger felleskap og god prestasjonskultur i idretten, skolen og i folkehelsearbeidet

Presentasjon av neste års konferansested

Dine gode råd til Folkehelsekonferansen 2023

15:15

Vi reiser hjem med ny kunnskap i bagasjen

Folkehelsekonferansens logoikon

Folkehelsekonferansen 2022
arrangeres av

I samarbeid med

Folkehelseforeningen

Org. nummer: 983 513 786

Telefon: 954 95 003

E-post: post@folkehelseforeningen.no

Postadresse: Postboks 6686 St. Olavs plass, 0129 Oslo