Ungdoms perspektiver på god psykisk helse og god livskvalitet

Når ungdom blir spurt om god psykisk helse og god livskvalitet har de helhetlige perspektiver som strekker seg fra det individuelle til det relasjonelle og kollektive, hvor skolen er sentral arena.

Forskningsprosjektet har utgangspunkt i en hendelse på en samling for elevrådene i de videregående skolene i Oppland fylkeskommune. Som folkehelserådgiver presenterte jeg resultater fra Ungdataundersøkelsen, og viste blant annet grafene om hvordan «depressive symptomer» hadde økt hos ungdom siden 2010. Noen av elevene uttrykte i forbindelse med denne presentasjonen at «Vi blir helt dårlige av å svare på spørsmålene om psykiske plager i Ungdata!». Disse spørsmålene er en forkortet versjon av spørsmålsbatteriet Hopkins Symptom Checklist (HSCL) og Depressive Mood Inventory (Kandel & Davies, 1982). HSCL er et diagnoseverktøy utviklet i klinisk virksomhet i USA i 1954 med formål om å måle symptomatisk atferd hos voksne polikliniske pasienter (Derogatis et al., 1974).

Flere kunnskapsoppsummeringer viser at det fortsatt er en overvekt av et sykdomsforebyggende perspektiv med søkelys på plager og lidelser i forskningen på ungdoms psykiske helse, og at det er behov for en mer helsefremmende tilnærming (Barry, 2021; Kaasbøll et al., 2018; Rørstad et al., 2019; Skogen et al., 2018).

Tidligere forskning har vist at de fleste eksisterende teorier og studier til subjektiv livskvalitet har fokusert på voksne, og er utviklet av voksne eksperter (Vujcic et al., 2019). Tiltak for å fremme ungdoms psykiske helse styres og implementeres også ofte av voksne eksperter. Ungdommenes perspektiver gjennom medvirkning og deltakelse kan imidlertid gi retning for forskningen mot en mer meningsfull tilnærminger til psykisk helse og livskvalitet (Raanaas et al., 2018).

I 2020 gjennomførte jeg fokusgruppeintervjuer med 22 ungdommer i tre videregående skoler om deres opplevelser av hva god psykisk helse og god livskvalitet er, og hva de mener kan bidra til å fremme dette. Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført rett før og rett etter nedstengningen av skolene på grunn av covid-19-pandemien.

Fokusgruppene er analysert med Stegvis deduktiv- induktiv metode (Tjora, 2021). Jeg har vært inspirert av Sen og Nussbaums kapabilitetstilnærming og positiv ungdomsutvikling som oppsto som en reaksjon på det dominerende negative synet på ungdom (Eriksson et al., 2019; Lerner et al., 2009; Lerner, Lerner, et al., 2011a).

Ungdommene i studien har en helhetlig tilnærming til god psykisk helse og god livskvalitet, hvor de ser på disse som som overlappende fenomen som strekker seg fra det individuelle til det relasjonelle og kollektive nivået. Ungdommenes perspektiver inneholder alt fra grunnleggende levekår til følelsen, funksjon og frihet til å delta i sosiale fellesskap. Spesielt vektlegger ungdommene skolen som en sentral sosial arena, hvor de mener at alle bør ha muligheter til å delta i et inkluderende miljø, og ha frihet til å velge helse- og livskvalitetsfremmende aktiviteter.