P-94 Ungdommers bekymringer og bruk av skolehelsetjenesten under pandemien

Det viktig at skolehelsetjenesten opprettholdes som et lavterskeltilbud og at det gis god informasjon om hvordan ungdommen kan komme i kontakt med skolehelsetjenesten.

Bakgrunn: Covid-19 pandemien har påvirket ungdommen i stor grad. Ungdom over hele landet har hatt uker med hjemmeskole, og det har vært strenge restriksjoner på hva de kunne foreta seg på fritiden. Etter den første nedstenging våren 2020 har det vært flere nedstenginger. Ungdommene rapporterte om lavere livstilfredsstillelse, de følte seg ensomme og mindre glade. Skolehelsetjenesten er en lavterskel tilbud som ungdommene kan oppsøke på eget initiativ. Samtidig med at skolene stengte så skjedde det også en endring i skolehelsetjenesten. Flere av helsesykepleierne ble omdisponert til andre oppgaver som smittesporing og senere vaksinering, noe som medførte mindre tilgjengelig skolehelsetjeneste. Formålet med denne undersøkelsen var å se på hvordan ungdommers bekymring og utfordringer under pandemien påvirket bruk av skolehelsetjenesten.

Metode: Undersøkelsen ble gjennomført i Innlandet og Viken i mai 2020 og gjentatt i 2021 i Viken. Data ble samlet inn ved elektroniske spørreskjemaer. I 2020 deltok 3347 ungdommer fra 8-10 klasse og 1499 i 2021. Det ble utført deskriptive analyser og logistisk regresjonsanalyse.

Resultater: I 2020 oppgir flere at pandemien har påvirket livet deres i en positiv enn i en negativ retning, mens i 2021 var det omvendt. Jenter var generelt mer bekymret for å bli smittet av covid-19 enn gutter, og i 2021 var begge kjønn mer bekymret for å smitte andre enn i 2020. Et fåtall ungdommer tok kontakt med hjelpetelefon/chat, flere jenter enn gutter vurderte det. 41 % i 2020 hadde fått informasjon om hvordan de kunne komme i kontakt med helsesykepleier mens skolene var stengt, mens i 2021 var det 44 %. I 2021 tok flere kontakt med skolehelsetjenesten enn under første nedstenging i 2020. Logistisk regresjon understreker at det under pandemien var større sannsynlighet for at jenter oppsøkte skolehelsetjenesten enn gutter.

Konklusjon: Undersøkelsen viste at nedstenging påvirket ungdommene både positivt og negativt. Et fåtall hadde fått informasjon om at de kunne ta kontakt med skolehelsetjenesten perioden da skolene var stengt. Denne kunnskapen kan være essensiell for helsesykepleiere i skolehelsetjenesten og andre når de planlegger videre for fremtidige krisesituasjoner.