B3-1 Samfunnsdeltagelse, kulturliv og helse

En må legge merke til de tverrsektorielle egenskapene av kulturens betydning for å redusere sykdomsbyrden og fremme folkehelse, i tillegg anerkjenne kulturens merverdi i folkehelsearbeidet.

Bakgrunn: Det å delta i samfunnet handler om at folk opplever at de tilhører fellesskapet, deltar i aktiviteter som er meningsfylte for dem selv, betyr noe for andre og blir verdsatt. Samfunnsdeltakelse er et vidt begrep som omhandler deltakelse i utdanning- og arbeidsliv, men også deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter.
I WHO-rapporten fra 2019 (WHO Health Evidence Synthesis Report- Cultural Contexts of Health: The role of the arts in improving health and well-being in the WHO European Region) omtales verdien av kunst og kultur i det helsefremmende arbeidet. Kulturaktiviteter kan bidra til å redusere en økning i psykiske lidelser og aldersrelatert fysisk tilbakegang, være et verktøy i behandling av psykiske lidelser, ikke-smittsomme sykdommer og nevrologiske lidelser og bidra til god pleie- og omsorg ved livets slutt. Rapporten trekker fram at kunst og kultur kan være kostnadseffektive løsninger siden de ofte kan trekke på eksisterende initiativer, men det er fortsatt behov for kunnskap og forskning for å kunne målrette og belyse kulturens fulle potensiale i å bedre folkehelsen.

Metoder: Data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) bidrar til kunnskap om kulturdeltagelsens betydning for folkehelse.

Resultater: HUNT4 gjennomført i 2017-19 (n=160 000) gir oss ett overblikk over hvor stor andel som faktisk har vært på, eller utøver, en form for kulturell aktivitet. Friluftsliv, besøk på konsert, teater og kino, samt deltakelse i trening og idrett er de klart vanligste aktivitetene. I størrelsesorden 3 av 4 oppgir at de har vært på, eller drevet, slik aktivitet i løpet av det siste halvåret. Kjønnsforskjellene er små for de fleste former for samfunnsdeltakelse, men vi ser at menn i større grad besøker idrettsarrangement og deltar i debatt, mens kvinner i større grad tar del i kulturopplevelser.
Vitenskapelige arbeider med observasjonsdata fra HUNT har vist at folk som er engasjert i kunst og kultur lavere dødelighet, redusert risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom, og en reduksjon i bruk av helsetjenester (færre besøk hos lege). I tillegg er kulturdeltagelse assosiert med bedre selvopplevde helse og livskvalitet og lavere nivå av symptomer på angst- og depresjon. En kan også se at aktiviteter som å lytte til musikk, spille et instrument og det å lese er assosiert med et mindre midje-hofteforhold og midjeomkrets hos tenåringsjenter.

Konklusjon: I lys av det økende kunnskapsgrunnlaget om kultur og helse, er det grunnlag for å støtte et økt samarbeid mellom helse og kultursektor for å realisere kulturens potensiale for bedre folkehelse.