B1-1 Organisering av regionalt og lokalt folkehelsearbeid for å fremme innovasjon i kommuners folkehelsearbeid

Forebygging forutsetter bærekraftige strukturer for folkehelsearbeid innenfor både planlegging og organisering for å sikre det tverrfaglige folkehelseperspektivet i alle kommunens tjenester.

Bakgrunn: I NOU 15: 2020 Det handler om Norge, beskriver utvalget rurale demografiutfordringer som kjennetegnes lav befolkningstetthet, befolkningsnedgang og aldring. Dette er demografiske utviklingstrekk som kan medføre at lokale tjeneste- og aktivitetstilbud, infrastruktur samt sosialt og kulturelt liv i kommunene kommer under press.
Mange kommuner har over tid forsøkt å motvirke den demografiske utviklingen uten å lykkes i å endre hverken flyttemønstre eller fertilitet i nevneverdig grad. Distriktsdemografi-utvalget anbefaler at distriktskommunene fremover ikke bør ha mål om vekst i seg selv, men heller fokusere på hvordan man kan skape gode samfunn å leve i. Innenfor den kommunale samfunnsplanleggingen er det relevant å jobbe med hvilke grep lokalsamfunn og kommuner kan ta for å opprettholde og styrke sine kvaliteter som levesteder både for fastboende og besøkende.
Kommunenes folkehelsearbeid inngår i arbeidet med å legge til rette for god helse og trivsel i befolkningen, og er et sentralt bidrag i arbeidet med å skape gode lokalsamfunn både i urban og rural kontekst. I kommuner, hvis tjenestetilbud er i endring og hvis sosiale bærekraft utfordres av endrede demografiske forutsetninger, må også folkehelsearbeidet søke å tilpasse seg nye forutsetninger og ta i bruk nye innovative virkemidler for å lykkes med å skape trygge og tilgjengelig rammer for et godt liv med god helse i kommunen. Det er med andre ord behov for å skape en innovasjonskultur og -kompetanse i kommunene. Det står derfor sentralt å identifisere og vurdere ulike bærekraftige strukturer for folkehelsearbeidet, som fremmer innovasjonsmulighetene i kommunene.

Metode: Østlandsforskning har gjennomført en spørreundersøkelse om folkehelsearbeid i kommunene i Innlandet som gir innsikt i hvordan kommunene organiserer sitt folkehelsearbeid, og hvilke behov kommunene har for støtte i dette arbeidet. I tillegg har Østlandsforskning et mangfoldig datamateriale fra følgeforskning, veiledning og evaluering av folkehelsearbeid i både kommuner og fylkeskommuner. Østlandsforskning vil sammenstille dette materialet og presentere relevante funn relatert til bærekraftige strukturer for folkehelsearbeid, deriblant betydningen av den rurale dimensjonen.

Resultater: Foreløpige resultater fra spørreundersøkelsen viser at kommunene i Innlandet har et godt forankret folkehelsearbeid, både når det kommer til kommunens øverste ledelse og i overordnet planarbeid. De kommunene som har en dedikert ressurs på folkehelse svarer at denne ressursen bruker under halvparten av tiden sin på folkehelsearbeid. Strategisk planlegging og koordinering er de prioriterte arbeidsoppgavene innenfor folkehelsearbeidet, allikevel deltar under halvparten av folkehelsekoordinatorene i planarbeidet i stor grad.