Lede samskaping: Hvordan fremmer ledere i norske kommuner samskaping?

Samskaping sies å gi bedre tjenester for innbyggeren OG å fremme empowerment hos deltakerne i arbeidet. Hvordan samskaping ledes er avgjørende for helsefremmende utfall på begge sider.

Det norske samfunnet står i stadig økende grad overfor såkalte «samfunnsfloker». Behov for nye, innovative og ressurseffektive løsninger på allmenne samfunnsutfordringer dukker opp. I en lang rekke offentlige føringer løftes fenomenet samskaping frem som mulig vei å gå for å finne løsninger på flokene.
Hvorvidt samskaping krever ulik ledelse enn tradisjonell velferdsutforming, og eventuelt hvordan det bør ledes, berøres i svært liten grad. Det var behov for mer kunnskap om hvorvidt og hvordan kommunal ledelse faktisk legger til rette for samskaping. Studien undersøker hvilke rammer ledere opplever hensiktsmessig og hvordan de selv leder samskaping i praksis.
Via et fenomenologisk og kvalitativt forskningsdesign belyses problemstillingen. Gjennom semistrukturerte intervjuer identifiseres rike beskrivelser av hvordan seks ledere av ulike samskapingsprosjekter opplever og håndterer ledelse av samskaping i norske kommuner.
Når det gjelder hvilke rammer som er hensiktsmessige for samskaping, har studien to hovedfunn; Tilstrekkelig kompetanse om samskaping og Rom for samskaping. Tilstrekkelig kompetanse innebærer at det finnes en felles forståelse i kommunen av hva samskaping er, hva hensikten med det skal være og at ledere har tilgang på nødvendig kompetanse om samskaping. Rom for samskaping innebærer mulighet for samskapingsledere til selv å påvirke handlingsrommet og ha tilstrekkelig avsatte ressurser i form av tid og personell til å arbeide samskapende.
Når det gjelder ledelse av praktiske samskapingsprosesser, har studien to andre funn; Tillit og gode relasjoner og Fasilitering. Tillit og gode relasjoner innebærer å være nysgjerrig på folk, å bygge relasjoner gjennom å avsette tid og skape god atmosfære i samskapingsgruppa samt bevisst bruk av språket. Fasilitering innebærer hensiktsmessige lokaler og metodikk samt hensiktsmessig ledelse av dialogen.
Studien anbefaler tre temaer for videre forskning: Det første er forskning på hvordan perspektiver på kunnskap og kunnskapsdannelse preger valg av arbeidsformer. Et annet tema er hvilke styringsparadigmer som faktisk gjør seg gjeldende i ulike deler av norsk offentlig sektor. Et tredje tema med behov for videre forskning, er hvordan utfallet av samskapingen har sammenheng med hvordan samskapingen ledes.