Helse og livskvalitet blant skeive i Innlandet

Resultatene er viktige for å øke brukervennlighet og nytteverdi av lhbtiq+-indikatorene i fremtidige undersøkelser, som igjen vil øke kvaliteten på kunnskapen vi har om skeives helse og livskvalitet.

Helse og livskvalitet blant skeive i Innlandet

I det siste årene viser nasjonale helse- og levekårsundersøkelsene at skeive personer skårer lavere på helse- og levekårsvariabler sammenlignet med befolkningsgjennomsnittet. Det er særlig transpersoner og bifile som kommer dårligere ut (SSB, 2023). Det å bedre levekår og livskvalitet for skeive har vært et mål i både Regjeringens handlingsplan for trygghet, mangfold og åpenhet (2021-2024), og i Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026). Et viktig middel for å oppnå dette er å kartlegge helse og livskvaliteten av målgruppen gjennom ulike metoder som danner kunnskapsgrunnlag for utvikling av ulike tiltak.

Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Innlandet Fylkeskommune har gjennomført et forprosjekt “Helse og livskvalitet blant skeive i Innlandet”. Forprosjektet setter søkelys på folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023, som for første gang inkluderte spørsmål om kjønn og seksuell identitet. Ifølge folkehelseundersøkelsen i Innlandet rapporterer de fleste om god eller svært god helse og trivsel i nærmiljøet (Innlandsstatistikk, 2023). Resultatene er mer nyansert når heterofile sammenlignes med skeive i regionen. 69 % av heterofile i utvalget oppgir at de vurderer sin helse som god eller svært god mens 54 % av skeive svarer det samme. En lavere andel skeive oppgir å være fornøyd med livet. I tillegg lavere andel skeive rapporterer god eller svært god trivsel i nærmiljø (Lunde, 2023).
I samme prosjekt har vi undersøkt hvordan spørsmål og svaralternativer om kjønn og seksuell identitet fungerer. Samtidig har vi sett på hvilke barrierer som eksisterer for å delta og svare på slike spørreundersøkelser hos denne målgruppa. Vi gjennomførte kognitive individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer med ulike grupper av skeive for å undersøke hvordan de erfarer å delta på spørreundersøkelser og i hvilken grad de opplever spørsmålsformuleringene og svaralternativene som tydelige og inkluderende.
Funnene fra de individuelle intervjuene og fokusgruppeintervjuene peker på at svaralternativer som omhandler seksuell orientering erfares som overlappende, mangelfulle, ikke relevante samt for private og invaderende. Når det gjelder spørsmål om kjønn og kjønnsidentitet ser vi at særlig transpersoner ikke kjenner seg representert på en tilfredsstillende måte i bakgrunnsvariablene og at spørsmålsformuleringene kan oppleves som hierarkiske. Dette nevnes som en mulig årsak til lav deltakelse i slike undersøkelser. Videre viser empirien til at faktorer som alder kan ha betydning for hvordan ulike kategorier oppfattes.
Resultatene er viktige for å øke brukervennlighet og nytteverdi av lhbtiq+-indikatorene i fremtidige regionale og nasjonale undersøkelser.