Har alle lik mulighet til å gjøre tiltak mot radon i boligen man bor i?

Spørreundersøkelsen indikerer at sosiale faktorer kan påvirke om man gjør tiltak mot radon. Dette kan i verste fall bidra til å forsterke den sosiale ulikheten knyttet til lungekreft.

Bakgrunn
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking. I Norge er det anslått at radon i boliger årlig forårsaker omtrent 300 dødsfall som følge av lungekreft. Risikoen er 20 ganger høyere for de som røyker eller tidligere har røkt. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gir skade. Radonreduserende tiltak i boliger er et viktig ledd i å redusere denne risikoen.

Metode
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gjennomførte høsten 2023 en digital spørreundersøkelse blant personer som hadde målt radonverdier over anbefalt tiltaksnivå på 100 Bq/m³. Målet var å finne ut hva som påvirker valget om å gjennomføre tiltak når man har målt radonkonsentrasjon over anbefalte grenseverdier. Undersøkelsen ble sendt til kunder av radonleverandørene Radonova, Radonor AS, og Eurofins Radonlab AS.

Resultater
582 besvarte studien. Av disse hadde 423 målt radon mellom 100-200 Bq/m³, og 159 over 200 Bq/m³. 83 % av respondentene hadde utdanning utover videregående skole. 34 % oppga å ha røykt tidligere, mens 4 % oppga at de fortsatt røyker i dag.

Flesteparten av de som måler radon oppgir helse som viktig årsak til å måle. Totalt 40 % hadde ikke gjort tiltak til tross for at de hadde gjennomført en måling som var høyere enn anbefalt. Andelen som hadde gjort tiltak var noe høyere for de som hadde målt over 200 Bq/m³, som kan tyde på at flere gjør tiltak ved høye nivåer. Undersøkelsen viser en tydelig tendens til at inntekt har betydning for om man gjennomfører tiltak eller ikke.

På spørsmål om hvorfor man ikke hadde gjort tiltak svarte flest at det ikke var behov for tiltak. Som nest vanligste grunn ble det nevnt at det var for dyrt å gjøre tiltak, og at kostnaden ved tiltaket var høyere enn gevinsten av redusert helserisiko. Få svarte at de ikke stolte på målingene eller at de ikke trodde tiltak var effektivt.

Konklusjon
Radonreduserende tiltak i boliger er et viktig ledd i å forebygge lungekreft. Særlig utsatt er røykere og tidligere røykere. Det er sosiale forskjeller knyttet til røyking og flere kreftformer i Norge. Spørreundersøkelsen indikerer at sosiale faktorer også kan påvirke om man gjør tiltak mot radon. Dette kan i verste fall bidra til å forsterke den sosiale ulikheten knyttet til lungekreft.

Det er viktig å understreke at flesteparten av respondentene hadde høyere utdanning. Undersøkelsen ble også gjennomført med respondenter som allerede har utført radonmåling i boligen sin, og som derfor allerede har bevissthet om temaet. Videre undersøkelser er nødvendig for å vite hvordan sosiale faktorer påvirker måling og tiltak i et representativt utvalg i befolkningen.