Gåfotball til personer med demens. Pårørende, frivillige og lederes erfaringer

Gåfotball for personer med demens fremmer inkludering, har helsemessig gevinst og avlaster pårørende. Brede rekrutteringsstrategier er nødvendig for å nå personer uten offentlig helsetjenestetilbud.

Bakgrunn
Antall nordmenn med demens forventes å øke til 235.000 i 2050. Et samarbeid mellom offentlige og ideelle aktører er nødvendig for å sikre aktivitetstilbud som fremmer helse og hindrer utenforskap hos denne gruppen. Fysisk aktivitet har vist seg å bidra til bedring av kognitiv og fysisk funksjon, samt økt graden av selvstendighet blant personer med demens. Ballspill med elementer av dynamikk i sosialt samspill og uforutsigbarhet synes særskilt gunstig, men forskning på gjennomførbarhet av slike tiltak etterlyses. Fotballklubben Flint i Tønsberg, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Demensforeningen i Færder og Tønsberg, og Tønsberg kommunestartet i august 2023 pilotprosjektet «Gå-fotball til personer med demens». Universitetet i Sørøst-Norge har gjennomført følgeforskning.

Beskrivelse av prosjektet
Prosjektet er det første i sitt slag i Norge og avsluttes juni 2024. Overordnet mål har vært å utvikle kunnskap om etablering, innhold og drift av gåfotball gjennom målinger av fysisk aktivitet hos spillerne (n=6), intervju med frivillige (n=11), pårørende (n=6) og kommunepolitikere (n=6) om deres erfaringer. Konseptet gå-fotball består av ukentlige økter på 55 minutter med enkle gå- og balløvelser som utfordrer kondisjon, balanse og koordinasjon. Treningen avsluttes med en sosial samling med servering. Seks deltagere (67- 92 år) startet i august. Det er en frivillig trener per spiller på banen, og et lag av frivillige med ansvar for servering.

Resultater
Analyse av data pågår fortsatt. Vi ser mønstre, og følgende resultater må betraktes som foreløpige.
Øvelser som utfordrer balanse, koordinasjon og samspill anses å ha en positiv innvirkning på fysisk og psykisk helse hos spillerne. Pårørende gir uttrykk for at partneren deres gleder seg til trening, de faller mindre hjemme og er generelt mer aktive. Tilbudet oppleves som avlastende. Aktiviteten fremmer inkludering. De frivillige sier de har fått en utvidet forståelse og respekt for personer med demens og er imponert over deres vilje og evne til å lære nye ting. Sosialt samvær i etterkant bidrar til fellesskap mellom spillere, pårørende og frivillige. Promotering av prosjektet i aviser og sosiale medier har bidratt til å redusere stigma og skapt lokal og nasjonal interesse. Å nå ut med informasjon om tilbudet til personer med demens uten offentlige helsetjenester har vært utfordrende. God planlegging, nettverksbygging og tydelig ansvarsdeling mellom frivillige og kommunale aktører er avgjørende for etablering og drift over tid.

Hva har vi lært
En veileder for klubber som ønsker å starte med gåfotball for personer med demens er under utarbeiding.