Fysisk aktivitet og helse – nye estimat viser en betydelig samfunnseffekt

Oppdaterte estimat om helseeffekter av fysisk aktivitet. Det vil gi betydelig gevinster på samfunnsnivå dersom flere blir aktive. De nye estimatene kan brukes i fremtidige samfunnsøkonomiske analyser.

Bakgrunn: Tidligere studier tyder på at fysisk inaktivitet er forbundet med et stort helsetap på individ og samfunnsnivå. I dette arbeidet estimerte vi helsegevinst forbundet med fysisk aktivitet. Arbeidet med å få økt kunnskap om velferdsgevinst av fysisk aktivitet er et tiltak i "Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029". Helsedirektoratet har nå gjort en oppdatering av rapporten om "Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet" fra 2010.

Metode: Det er utarbeidet en Markov-modell for å simulere forløpet fysisk aktivitets effekt på dødelighet og ni sykdommer og risikotilstander. For modellens andre parametere, brukte vi norske insidens og prevalensdata der det var mulig, og i andre tilfeller, brukte vi data fra Global Burden of Disease for Norge og andre internasjonale kilder. Modellen tar i betrakting dødelighet både av de inkluderte sykdommene og av andre årsaker. Det er utført følsomhetsanalyser for å håndtere usikkerhet i parameterne brukt i modellen.

Ved bruk av modellen, estimerte vi leveår og helsetapsjusterte leveår (DALYs) forbundet med fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået er i arbeidet delt inn i fire aktivitetskategorier: fysisk inaktiv, delvis fysisk aktiv, fysisk aktiv og ekstra fysisk aktiv.

Resultater: Endring fra fysisk inaktiv til delvis aktiv er forbundet med en betydelig forventet levetids- og helsegevinst. Estimatene viser at individer som er delvis fysisk aktive i et livsløpsperspektiv i gjennomsnitt kan vinne 3,9 (95% usikkerhetsintervall (UI), 3,5-4,2) leveår og 7,7 (95% UI, 7,1-8,3) DALYs sammenlignet med personer som er fysisk inaktive. Ved å øke aktivitetsnivået fra fysisk inaktiv til fysisk aktive er tilsvarende tall 5,6 (95% UI 5,2-6,0) ekstra leveår og 10,8 (10,0-11,6) DALYs. Estimatene viser helsegevinst blant personer over 60 år.
Det er med bakgrunn i resultatene utviklet en kalkulator der kommuner, fylker og andre aktører kan beregne gevinsten av at fysisk aktivitet dersom ulike aldersgrupper over 100 personer øker sitt aktivitetsnivå i fem forutbestemte kategorier.

Konklusjon. Oppdaterte, konservative estimat kan brukes av ulike aktører i fremtidige samfunnsøkonomiske analyser. Estimatene viser viktigheten av å styrke arbeidet med å få flere til å oppfylle myndighetenes råd om fysisk aktivitet.