Friluftslivapper og naturbesøk under COVID-19 pandemien

Bruk av friluftslivapper var assosiert med økning i naturbesøk under pandemien. Bruk av friluftslivapper var ulikt fordelt i befolkningen, noe som kan bidra til helsemessige forskjeller.

COVID-19 pandemien hadde stor innvirkning på folks levevaner, inkludert endringer i interaksjon med natur. Tidligere forskning viser at mange innbyggere i Norge hadde økt frekvens av naturbesøk pga restriksjonene under COVID-19 pandemien, men det var også en mindre gruppe som opplevde redusert frekvens. Tidligere forskning har vist at naturbesøk under pandemien beskytter mot en negativ utvikling av mental helse og velvære, og har en positiv effekt på opprettholdelse av fysisk aktivitet. Friluftslivapper kan ha vært et verktøy som fasiliterte økt frekvens av naturbesøk, i tillegg til oppdagelse av nye naturområder.

Gjennom linsen av actor-network theory, tolker og analyserer denne studien bruken av friluftslivapper og sammenhengen med naturbesøk og sosiodemigrafiske faktorer i Norge under pandemien. Dataene ble innhentet mellom 2. og 21. juni 2021 basert på en nasjonal nettbasert undersøkelse. Et representativt utvalg av den norske voksne befolkningen (n = 1005) oppga informasjon om sosiodemografiske faktorer, bruk av friluftslivapper, frekvens av naturbesøk, og oppdagelse av nye naturområder fra koronapandemien inntraff i mars 2020.

Resultatene viste at 19 % av deltakerne brukte friluftslivapper under pandemien og var mest brukt blant deltakere med høyere utdanningsnivå (p = 0.001, η2 = 0.013) og husholdningsinntekt (p = 0.001, η2 = 0.012). Når vi kontrollerte for sosiodemografiske faktorer, var bruk av friluftslivapper positivt assosiert med økt frekvens av naturbesøk (odds ratio = 1.64, 95% konfidensintervall = 1.14 - 2.36; p = 0.008) og besøk av nye naturområder (odds ratio = 5.54, 95% konfidensintervall = 3.05 - 10.05; p < 0.001). Kjønn, alder, husholdningsinntekt og varighet av nedstengningsperiode var assosiert med en økning i frekvensen av naturbesøk uavhengig av bruk av friluftslivapper. Kjønn og husholdningsinntekt var også assosiert med besøk av nye naturområder uavhengig av bruk av friluftslivapper.

I tråd med actor-network theory viste studien at natur, teknologi, mennesker og sosiodemografiske faktorer er sammenkoblede aktører i et nettverk som formet endringer i frekvensen av naturbesøk og oppdagelse av nye naturområder under pandemien. Funnene viser at en relativt liten del av befolkningen brukte friluftslivapper. Disse appene var mer vanlig blant befolkningsgrupper med høyere sosioøkonomisk status, men bruken av disse appene ser ut til å støtte endringer i vaner for naturbesøk, både når det gjelder økt frekvens av naturbesøk samt besøk av nye naturområder, uavhengig av sosioøkonomisk status. Videre understreker assosiasjonen mellom naturbesøk og lengden på nedstengningsperioden viktigheten av disse appene for å fasilitere naturbesøk i krisetider.