Poster 11: Flyktningeforeldre i Norge - hvem er de og hvordan har de det?

Kunnskap om foreldre med flyktningbakgrunn er viktig for å utvikle en kunnskapsbasert praksis og likeverdige tjenester for alle familier.

Bakgrunn: Å være foreldre i et nytt land med andre og nye forventninger til foreldrerollen kan oppleves som utfordrende for foreldre med flyktningbakgrunn. Familier med flyktningbakgrunn kan ha tilleggsbelastninger til hva familier flest opplever. Dette kan relateres til traumatiske opplevelser som følge av krig i deres hjemland og flukt, samt utfordringer knyttet til tilpasninger i et nytt land med annen kultur og språk. I dag er foreldreveiledning blitt en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet for foreldre med flyktningbakgrunn som er bosatt i en norsk kommune. Denne studien er en del av PIRM-studien, en større nasjonal RCT-studie som evaluerer effekten av de gruppebaserte foreldreveiledningsprogrammene De utrolige årene (DUÅ) og The International Child Development Program (ICDP) for familier med flyktningbakgrunn. Hovedformålet er å utforske foreldrekarakteristikker til nyankomne flyktninger ved innrullering i foreldreveiledning.

Metode: Basert på data fra PIRM-studien har vi innhentet spørreskjema fra foreldre med flyktningbakgrunn (N = 170), og spurt spørsmål knyttet til blant annet mental helse og opplevd foreldrestress. Deltagerne fra de 12 kommunene som deltar i studien var fordelt over hele landet. Noen av deltagerne var en del av introduksjonsprogrammet, mens andre var rekruttert til studien da de ikke hadde gjennomført foreldreveiledningskurs enda.

Resultat: Studien pågår fortsatt, men foreløpige resultater viser at 8 av de 9 inkluderte språkene er representert, hvorav de største språkgruppene er arabisk og ukrainsk. De fleste har bodd i Norge i 2 år eller mindre og er i gjennomsnitt ca. 40 år. Foreldrene rapporterer generelt liten grad av psykiske helseplager og foreldrestress.

Konklusjon: Kunnskap om foreldre med flyktningbakgrunn er viktig for å vite mer om deres bakgrunn, hvem de er og dermed ha et godt grunnlag for å evaluere foreldreveiledningstiltakene som gis i dag på en god måte. På sikt vil det også være viktig for å utvikle en kunnskapsbasert praksis og likeverdige tjenester for alle familier.