P-11 Flerstegs fokusgrupper som verktøy for implementering og forskning på Bedre Tverrfaglig Innsats i to norske kommuner. Status fra første runde med fokusgruppe-intervjuer

Hovedbudskap: Flerstegsfokusgrupper som nyttig verktøy i implementeringsprosessen. Forventninger fra ledernivå, skole og barnehage at BTI kan svare på opplevde utfordringer og bidra til barns beste.

Bakgrunn: Tidlig intervensjon, god tverrfaglig innsats og involvering av barn og foreldre er høyt oppe på den kommunale agendaen. Flere tilsynsrapporter viser at barn og unge i vanskelige livssituasjoner som trengte hjelp og støtte, ikke fikk hjelpen tidlig nok, og at den hjelpen de fikk ikke var godt nok strukturert og at samarbeidet mellom tjenestene ikke var godt nok koordinert.

Prosjektet: Modellen Bedre tverrfaglig Innsats (BTI) prøver å svare på disse utfordringene og omfatter alle kommunale tjenester som arbeider direkte og indirekte med barn og unge. Sentrale verktøy er handlingsveilederen som utdyper prosedyrer ift (tidlig) identifisering (nivå 0), lokal innsats (nivå 1), tverretatlig samarbeid (nivå 2) og kompleks samordning (nivå 3), og stafettloggen som er dokumentasjonsverktøyet i den enkelte sak utarbeidet i samarbeid med foreldre, og der stafettholderen følger beslutningene som fattes. Den overordnede målsetningen for aksjonsforskningsprosjektet er å finne ut hvordan og i hvilken grad BTI-modellen fører til endring av praksis i de kommunale tjenestene, og om denne praksisen har ført til en bedret livssituasjon for barn, unge og familier. Et sentralt metodisk grep i prosjektet er å dokumentere pågående kunnskapsdialoger, både på ledelsesnivå, og blant de som arbeider direkte med barn og unge i barnehage og skole, i form av flerstegs fokusgrupper (FFG). For på denne måten å dokumentere (og samskape) prosesser i forhold til implementering av BTI. Første runde av FFG (gjennomført i en tidlig fase av implementeringen våren 2021) (N=8) er transkribert og foreløpige analyser er gjennomført. Vi vil i vårt bidrag legge frem erfaringer med FFG-metodikken så langt og kort status fra de ulike gruppene i en tidlig fase av prosjektet.

Resultater: Våre erfaringer så langt tyder på at bruk av FFG i en implementeringsprosess gir rom for dypere refleksjoner knyttet til kommunale satsinger, er med å styrke eierforholdet til prosjektet hos de involverte og kan bidra til en bevisstgjøring ift ansvar på ulike nivåer. Status så langt fra alle de åtte gruppene tyder på at BTI representerer «noe vi har manglet», et system som gjør tidlig intervensjon og oppfølging mindre personavhengig, og kan gjøre det tverrfaglig samarbeidet mer systematisk. Det formidles i gruppene positive forventninger til BTI, at man trenger et bombesikkert system, men samtidig ikke et skrivevelde, og at skolen spesielt trenger tid og opplæring for å innarbeide systemet i tilknytning til andre system. Gruppene uttrykker videre behov for økt kvalitet inn i arbeidet med tidlig intervensjon. På ledernivå er det en erkjennelse både av deres betydning i implementeringsarbeidet og viktigheten av å tenke barns beste og ikke hvem som skal betale – «vi eier ungene i lag».