Poster 31: Fit for beredskap? Helse og livsstil som sikkerhetsfaktor blant funksjonsrettede ledere i politiet.

Det er avdekket stor kunnskapsmangel om politiets funksjonsrettede ledere, helse og påvirkning på publikums sikkerhet. Brukerinvolvering identifiserte hvilke forskningsområder som burde prioriteres.

Bakgrunn og mål: Politiets funksjonsrettede ledere, det vil si funksjonene operasjonsleder, oppdragsleder og innsatsleder som er definert i politiets beredskapssystemer, er mannsdominerte, selekterte ansattgrupper med lang tjenesteerfaring og som jobber i fullturnustjeneste med vakter både netter, helger og helligdager. Gjennom rollen utsettes disse ansatte for mange stressfaktorer på individuelt og organisatorisk plan som kan påvirke både individuell helse og sikkerhet i yrkesrollen. Målet med studien var å utarbeide en kunnskapsoppsummering om status på helse og livsstil blant disse ansattgruppene, samt identifisere hvilke kunnskapshull ansatte i disse rollene erfarer som viktigst å prioritere i fremtidig forskning.
Metode: Studien ble gjennomført som en tofasestudie hvor første fase var en litteraturstudie, og andre fase var gjennomføring av en temakafe med totalt 24 operasjonsledere, innsatsledere og oppdragsledere til stede. På temakafeen ble informantene delt i grupper, og hver gruppe delte sine skriftlige synspunkter anonymt på post-it lapper som ble klistret på flip-over ark.
Resultat: Det finnes flere studier som har sett på ulike helse- og livsstilsvariabler blant polititjenestepersoner, men ingen tilgjengelige studier har eksplisitt undersøkt disse variablene blant personer i roller som funksjonsrettede ledere. Kjente utfordringer med fullturnusarbeid tilsier at for eksempel kjøring av bil i trøtt tilstand og det å skulle ta raske beslutninger i komplekse oppdrag med potensielt fatale utfall utgjør en sikkerhetsrisiko overfor publikum. Erfaringene fra operasjonslederne, oppdragslederne og innsatslederne tilsier at vilkårene for fysisk aktivitet, sunt kosthold og tilstrekkelig søvn er dårlige i denne typen funksjoner, og det varierer hvordan politidistriktene legger til rette for sunn livsstil og helsefremming blant turnusarbeiderne. De ansatte ønsket at det fremskaffes forskningsbasert kunnskap om følgende tema rettet spesifikt mot funksjonsrettede ledere i politiet: 1) helsemessige konsekvenser av turnusarbeid, skreddersydde helsefremmende tiltak for disse ansattgruppene, 2) helsemessige betydninger av stress og -håndtering i jobben samt hvordan forventninger fra samfunnet påvirker dette stresset, og 3) hvordan rolleansvar sammen med faktiske erfarte hendelser og oppdrag i jobben påvirker mental helse.
Diskusjon: Vi har identifisert store kunnskapshull når det gjelder helse og livsstil blant funksjonsrettede ledere i politiet og hvordan dette påvirker sikkerhet for både personell og publikum, og den generelle beredskapsevnen. Gjennom involvering av personer med førstehåndserfaring har vi også identifisert viktige og prioriterte områder for fremtidig forskning på arbeidshelsen til disse ansattgruppene i politiet.