Er jodinntaket tilstrekkelig i den norske befolkningen – hva viser forskning?

Det er viktig å få på plass tiltak som sikrer tilstrekkelig jodinntak i Norge. Tilsetting av jod til bordsalt og salt i brød er et aktuelt tiltak. Overvåking av jodstatus i befolkningen er nødvendig.

Bakgrunn
Data på jodinntak og jodstatus fra har vist at store grupper av befolkningen i Norge har utilstrekkelig inntak av jod. Mangelfullt inntak er best dokumentert blant kvinner i fruktbar alder. I Norge er lavt jodinntak først og fremst en konsekvens av at melkeinntaket har gått ned de siste 30 årene og at inntaket av mager fisk, som også er en god jodkilde, ikke har vært tilstrekkelig til å kompensere for dette. Verdens helseorganisasjon anbefaler at alt salt berikes med jod. Det jod-holdige saltet (Jozo) som selges i Norge inneholder imidlertid veldig lite jod. Median konsentrasjon av jod i urin blant 2910 gravide som i perioden 2002-2008 ble rekruttert til Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) var 68 µg/L. Det er betydelig lavere enn grensen for tilstrekkelig jodstatus for både ikke-gravide (>100 µg/L) og gravide (>150 µg/L) angitt av Verdens helseorganisasjon. Resultater fra MoBa har vist at lavt jodinntak hos mødrene er forbundet med negative helseeffekter både for mødrene og barna. Senere data-innsamlinger har bekreftet at jodstatus er utilstrekkelig blant ikke-gravide, gravide og ammende kvinner, og også blant personer som har lavt inntak av melk/yoghurt. Målet med denne undersøkelsen er oppsummere resultater for jodstatus i Norge basert på urin-jod samlet inn etter 2018.
Metode
En systematisk gjennomgang av vitenskapelig artikler der data for urin jod ble innhentet i grupper av den norske befolkningen fra og med 2019 identifiserte 4 unike undersøkelser. Disse omfattet kvinner i fruktbar alder (n=3), småbarn ~2 år (n=2) og veganere, vegetarianere og pesketarianere (n=1).
Resultater
I de tre undersøkelsene som omfattet kvinner i fruktbar alder var median urinjod 76, 83 og 92 µg/L, som er lavere enn grenseverdien på 100 µg/L. I de to undersøkelsene som omfattet 2- åringer var median urinjod 145 og 123 µg/L. Fordi små barn har lavere urinutskillelse bør median UIC være minst 200 µg/L og resultatene viser at jodinntaket er lavt også for små barn. I undersøkelsen blant veganere, vegetarianere og pesketarianere var median urinjod 43, 67 og 96 µg/L. Disse resultatene bekrefter funn fra tidligere undersøkelser og viser at mange kan ha nytte av å ta et tilskudd som inneholder jod.
Konklusjoner
Jodstatus fortsatt er en folkehelseutfordring i den norske befolkningen, spesielt blant kvinner i fruktbar alder, små barn og alle som har lavt inntak av viktige jodkilder fra kosten. Ved lavt inntak av kumelk, bør man velge plantebasert alternativer som inneholder jod og/eller ta et kosttilskudd med jod. Det beste vil imidlertid være tiltak på samfunnsnivå som øker jodinntaket i hele befolkningen. Det er også behov for systematisk overvåkning av jodinntaket i befolkningen.