Bærekraft som del av kostholdsarbeidet i kommunene

Det er potensial for å forsterke innsatsen på bærekraft i kommunens arbeid for å fremme et sunt kosthold. Kommunene etterlyser bedre tilrettelegging for å se kosthold, bærekraft og klima i sammenheng.

Bakgrunn
Kommunene er sentrale i å legge til rette for et sunt kosthold i befolkningen, og sørge for at matomgivelser og mattilbud fremmer sunne valg. I kommunens folkehelsearbeid bør kostholdet også ses i sammenheng med bærekraft og klima, da det er stor grad av sammenfall mellom sunt og bærekraftig kosthold.
Formål: Beskrive i hvilken grad bærekraft er en del av kommunens folkehelsearbeid knyttet til kosthold.

Metode
Alle kommuner i Norge ble invitert til å besvare et digitalt spørreskjema, og 170 kommuner besvarte skjemaet (48%). Dataene presenteres i form av andeler. I kvalitative intervju deltok 6 av 10 forespurte kommuner. Spørreskjemasvarene ble slått sammen med råtekst fra intervjuene for å forstå oppfatningen kommunene hadde til bærekraftig kosthold.
Kommunene som ikke besvarte spørreskjemaet var i større grad små kommuner og kommuner tilhørende i Nord-Norge. Representanter fra disse var imidlertid representert i de kvalitative intervjuene.

Resultater
Det var 79 (46 %) av kommunene som hadde en egen folkehelseplan, og kosthold/ernæring var nevnt i de fleste slike planer. En tilsvarende andel kommuner hadde egen klimaplan, der kosthold/ernæring var nevnt i 23 av 77 av disse. Det var få kommuner (14 %) som hadde en egen bærekraftsplan, og her var kosthold/ernæring nevnt i 10 av 23 kommuner.
De kvalitative intervjuene viste at begrep som "bærekraftig" og "klimavennlig" i liten grad forbindes med kosthold, men brukes mer i forbindelse med plan- og byggeteknisk arbeid. Kommunene hadde i liten grad integrert kosthold som et virkemiddel for å nå bærekraftsmålene.
Det var generelt uklarhet rundt begrepene bærekraftig- og klimavennlig kosthold og ulik oppfatning av begrepene. Ingen av informantene brukte uttrykket klimavennlig om kosthold.
I den grad begrepet bærekraft ble brukt i forbindelse med kosthold var det hovedsakelig knyttet til matsvinn. I spørreskjema oppga 65 (38 %) av kommunene å ha iverksatt tiltak for å redusere matsvinn i sine virksomheter.
Det var få som hadde igangsatt tiltak om å øke tilbud om plante- og/eller fiskebasert matvalg i offentlige virksomheter eller arrangementer (9 %). Tolv kommuner (7 %) hadde iverksatt tiltak for å redusere forbruket av rødt kjøtt. Syv av disse 12 kommunene mente at brukernes preferanser var en viktig utfordring for dette tiltaket.

Konklusjon
Kommunene legger lite vekt på bærekraft og klima i arbeidet med å fremme et sunt kosthold på folkehelseområdet, og det var usikkerhet knyttet til hva disse begrepene betyr i den sammenheng. Det ble etterlyst tydelige anbefalinger og retningslinjer for sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold, som kan bidra til å synliggjøre og forankre dette arbeidet i kommunens planverk.