A6-1 Barn og unge med fluktbakgrunn: Betydningen av resiliensfaktorer for psykisk helse og livskvalitet

Barn med fluktbakgrunn opplever mange belastninger, men har også mange ressurser. Helsefremmende tiltak som fokuserer på resiliensfaktorer i skole og familie kan bedre deres helse og livskvalitet.

Bakgrunn: Halvparten av verdens befolkning på flukt er barn og unge, og den massive flukten fra Ukraina den siste måneden har igjen demonstrert hvor aktuelt teamet er. Barn og unge med fluktbakgrunn kan ha potensielt traumatiske opplevelser fra krig og flukt, og mange opplever også utfordringer knyttet til bosettingen i et nytt land. Til sammen kan disse opplevelsene ha en negativ påvirkning på deres helse og livskvalitet. Allikevel viser undersøkelser at de aller fleste har det godt, og klarer seg godt – dette kalles resiliens. Resiliensfaktorer, slik som venner eller positive mestringsstrategier, kan være en forklaring på hvorfor det er slik. Hvilke resiliensfaktorer har betydning for psykisk helse og livskvalitet hos ungdom med fluktbakgrunn, og hvordan virker de?

Metode: En spørreundersøkelse med 160 ungdom fra Syria som nylig var bosatt i Norge. Deltakerne var i alderen 13-24 år og gikk på 23 skoler rundt om i Norge.
Resultat: Deltakerne hadde mange belastninger: 90% rapporterte en eller flere traumatiske opplevelser fra krig. Hverdagsstress var utbredt, spesielt økonomiske bekymringer. Symptomer på depresjon og PTSD var langt høyere enn i andre ungdomsgrupper. Samtidig hadde de mange resiliensfaktorer: Støtte fra familie, opplevelsen av tilhørighet på skolen og muligheter i fremtiden. Disse hadde positiv innvirkning på symptombelastning og livskvalitet, spesielt miljø og relasjonsfaktorene. Virkningen var lik uansett mengden belastninger hver enkelt opplevde.

Konklusjon: Ungdom med fluktbakgrunn opplevde mange belastninger samtidig som de hadde mange ressurser. Tiltak for ungdom med fluktbakgrunn har ofte fokus på symptomreduksjon og individuelle mestringsferdigheter i utvalgte grupper med høy symptombelastning. Resultatene viste at tiltak som inkluderer helsefremmende resiliensfaktorer kan være virkningsfulle, spesielt tiltak som bedrer opplevd støtte og tilhørighet i nærmiljø, skole, venner og familie. Siden effekten av resiliensfaktorene var uavhengig av mengden belastninger, kan universelle tiltak være aktuelle. I de neste månedene vil tusenvis av barn og unge fra Ukraina bosette seg i Norge. Helsefremmende tiltak som gjør at familie og skole kan støtte barna i denne perioden kan være en verdifull investering i deres fremtidige helse og livskvalitet.