ALLEMED: Arbeidsmodell for å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter

Fattigdom fører til at barn ekskluderes fra sosiale, kulturelle og idrettslige arenaer, noe som kan føre til utenforskap. ALLEMED bidrar til tverrsektoriell samskaping, for en mer inkluderende fritid.

Flere barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Tall fra SSB viser at det i Norge i dag er over 102.000 barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Lavinntekt har konsekvenser for barn og unges deltakelse både i organiserte og egenorganiserte fritidsaktiviteter. Det kan redusere deres mulighet til å ha en aktiv fritid med mening, samt tilgang til å delta i organisasjoner med påvirkningskraft i lokalmiljø

ALLEMED er en arbeidsmodell og et dialogverktøy som tematiserer barns rett til fritid og barrierer for deltakelse, med fokus på fritidserklæringen. Verktøyet er utviklet for å bistå kommuner, frivillige organisasjoner og unge, med mål om å skape felles bevissthet om utfordringer, og komme fram til konkrete handlinger lokalt som inkluderer alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av økonomi. ALLEMED bidrar slik til økt dialog, samhandling og politisk handling for å motvirke utenforskap og fattigdom blant barn og unge.

ALLEMED har siden 2016 samarbeidet med frivillige organisasjoner og over 120 kommuner, og har slik bidratt til å styrke dialogen og tverrsektorielt samarbeid på lokalt nivå, for å sikre bedre inkludering av barn og unge fra lavinntektsfamilier på fritidsfeltet. At ALLEMED-verktøyet også er tilgjengeliggjort for bruk på eget initiativ, ser vi tydelige positive effekter av når det gjelder erfarings- og kunnskapsdeling. Kommuner rapporterer om at de opplever bedre kommunikasjon med frivilligheten, samt større forståelse for hva frivilligheten kan bidra med - og omvendt. Videre har møteplassene ALLEMED fasiliterer gitt større mulighetsrom for erfaringsutveksling på tvers av sektorer, samt løftet de unges egne stemmer og reelle medvirkning gjennom ALLEMED Ung. Møteplassene fungerer som viktige arenaer hvor det deles kunnskap og erfaringer rundt inkludering, samt suksesskriterier og utfordringer knyttet til hvordan realisere fritidserklæringens mål. De unge bidrar på møteplassene til å sikre en treffsikker utvikling av lokale fritidstilbud og arenaer som oppleves attraktive for unge selv.

Arbeidsmodellen vektlegger lokal forankring, som viser å ha betydning for lokalt eierskap og ansvarliggjøring av kommuner og organisasjoner i arbeidet med å realisere 1-3 konkrete løsninger. Kartleggingen skaper motivasjon og et oversiktsbilde på hvordan status er i kommunen/organisasjonen, som bidrar til å sette kurs for inkluderingsarbeidet ut i fra hvor skoen trykker. Oppfølgingsprosessen har vist seg å være avgjørende i å realisere flere av løsningene kommuner/organisasjoner skal jobbe videre med. Modellen kan enkelt tilpasses ulike samarbeid og er tilrettelagt for å tas i bruk uavhengig av tidligere erfaring, organisasjonens eller kommunens størrelse, demografi og geografisk plassering.