Verdighetsenterets samspillsmodell – godt samarbeid med frivillige

Innføring av modellen bidrar til et helhetlig, systematisk og godt samarbeid med frivillige og danner et grunnlag for samskaping med frivillig sektor på helse- og omsorgsfeltet.

BAKGRUNN
Mange kommuner ønsker å tilrettelegge for samskaping med frivillig sektor og aktører i nærmiljøet for å styrke sosial kontakt og aktivitet. Flere reformer og strategier etterspør mer samarbeid mellom frivillig sektor og helse- og omsorgstjenestene, blant annet i den siste folkehelsemeldingen som slår fast at frivillighet skal spille en viktigere rolle i folkehelsearbeidet. Det er en tydelig forventning om at tjenestene tenker nytt om roller, ansvarsfordeling og inkludering av frivillig innsats. Frivillighet bidrar til bedre folkehelse og forebygging av ensomhet og inaktivitet både for målgruppen og den frivillige selv. Forskning og erfaring viser at frivillighet i helse- og omsorgstjenestene må være godt organisert for at samarbeidet skal fungere best mulig.

BESKRIVELSE
Verdighetsenteret har gjennom erfaring fra praksisfeltet, forskning og tett samarbeid med to kommuner, Drammen og Fjell, utviklet Verdighetsenterets samspillsmodell. Arbeidet tok utgangspunkt i eldreomsorgen, men modellen er overførbar til andre deler av helse- og omsorgssektoren. Samspillsmodellen tar for seg konkrete grep kommunen kan gjøre for å styrke samarbeidet med frivilligheten. Elementene ble til gjennom dialog og workshoper med kommuneledelse, ansatte, tillitsvalgte, eldreråd og frivillige organisasjoner.

RESULTATER
Vi har identifisert 6 grep som bidrar til et godt samspill:

1. Rådgiver frivillighet i helse og omsorg – Ansatt med kompetanse på frivillighet med overordnet ansvar for å implementere modellen, som også er veileder og kontaktperson for de lokale frivillighetskoordinatorene.

2. Frivillighetskoordinering på alle tjenestesteder – Avsatt tid til og ansvar for å koordinere og følge opp frivilligheten.

3. Faglig forum for frivillighetskoordinatorer – Møteplass for frivillighetskoordinatorer på tvers av virksomhetene for utvikling, kompetanseheving og motivasjon.

4. Håndbok og felles rutiner – Arbeidsverktøy som bidrar til lik praksis på oppfølging av frivillige.

5. Kurs og opplæring for frivillige og ansatte – Kunnskap om hverandre og feltet for å samarbeide best mulig.

6. Kulturbygging for frivillighet – Skape en inkluderende kultur for frivillighet på arbeidsplassen. Ansatte må være «medeiere» i frivillighetssatsingen.

Modellen er tilgjengelig og beskrevet mer utfyllende i ulike ressurser, med konkrete tiltak som bør være på plass før man iverksetter modellen, samt suksesskriterier for å lykkes med satsingen.

HVA HAR VI LÆRT
Avsatt tid og ressurser til frivillighetskoordinering, og kompetanse på samarbeid med frivillige, er avgjørende for en bærekraftig frivillighetssatsing. Tidlig og tett dialog med frivillig sektor og representanter fra ansatte, brukere og pårørende om mål, rolleavgrensing og muligheter er viktig for å unngå misforståelser.