Vennskap og voksenkontakt: Betydningen av gode relasjoner for ungdom i Moss

De fleste ungdommene i denne undersøkelsen hadde gode relasjoner og lite psykiske plager, men et betydelig antall hadde svake relasjoner, følte seg ensomme og/eller hadde psykiske plager.

BAKGRUNN
Ungdomstiden er en viktig periode for utvikling av psykisk helse, og relasjoner spiller en sentral rolle i denne prosessen. Studier viser at ungdom som opplever sterke og støttende relasjoner med venner, foreldre og lærere, har bedre psykisk helse og høyere livskvalitet. Gode relasjoner gir en følelse av trygghet og tilhørighet, som er avgjørende for å håndtere stress og utfordringer i ungdomstiden, og bidrar til å utvikle sosiale ferdigheter og identitet.
Basert på to spørreundersøkelser blant ungdomsskoleelever i Moss kommune ønsker vi å utforske betydningen av positive relasjoner og voksenkontakt for ungdoms psykiske helse. I denne presentasjonen vil vi formidle:
1. Hvordan var ungdommenes relasjoner til venner, lærere og foreldre?
2. Hva kjennetegner de ungdommene som rapporterte dårlige relasjoner?
3. Hvordan utviklet ungdommenes livskvalitet, psykiske helse og relasjoner opplevelser seg fra 2023 til 2024?

METODE
I perioden november 2023 til november 2024 ble ca. 4000 elever i alderen 10-16 år i Moss kommune invitert til å besvare nettbaserte spørreskjemaer i forbindelse med forskningsprosjektet Fem gode vaner, der vi har utviklet og testet ut det nye undervisningsopplegget Hverdagsglede Skole. I denne presentasjonen presenterer vi data fra elevene på ungdomstrinnet (1287 elever i 2023 og 990 elever i 2024).

RESULTATER
De fleste elevene rapporterte gode relasjoner til venner, lærere og foreldre, og yngre elever var mer fornøyd med sine relasjoner enn de eldre elevene var. Det var små forskjeller mellom gutter og jenter. Svakere relasjoner var forbundet med minoritetsbakgrunn, familieøkonomi og å bo i to hjem. Det var en svak nedgang i elevenes livskvalitet fra 2023 til 2024: Andelen som svarte «livet mitt er bra» sank fra 87 % i 2023 til 84 % i 2024). Flere elever oppga at de var veldig mye plaget av ensomhet (7 % i 2023 vs. 9 % i 2024), nedstemthet (7 % vs. 10 %), håpløshet med tanke på fremtiden (9 % vs. 11 %) og bekymring (17 % vs. 19 %).

KONKLUSJONER
De fleste ungdomsskoleelevene hadde gode relasjoner til venner, foreldre og lærere, høy livskvalitet og lite psykiske plager, men et betydelig – og økende – antall elever oppga at de strevde sosialt, var ensomme og/eller hadde psykiske plager. Resultatene viser at det er behov for målrettede tiltak som kan styrke ungdommenes livskvalitet, relasjoner og psykiske helse.