Ungdom, negative hendelser på SoMe og psykisk helse. «LifeOnSoMe»-studien

Negative hendelser på sosiale medier er hyppig forekommende blant ungdom og henger sammen med dårligere psykisk helse. Helsefremmende tiltak knyttet til bruk av sosiale medier kan virke forebyggende.

Bruk av sosiale medier er svært utbredt, særlig blant unge. Tidligere forskning har i stor grad vært opptatt av mengde bruk av sosiale medier. Det har vært liten interesse for andre og potensielt viktige aspekter ved bruken av sosiale medier. Noen få tidligere studier har man funnet sammenhenger mellom negative hendelser på sosiale medier og dårligere psykisk helse. Tidligere studier har oftest fokusert på mer alvorlige hendelser eller gjentatte hendelser (slik som f.eks. mobbing og trakassering). I denne studien har vi undersøkt sammenhengen mellom vanlig forekommende negative hendelser på sosiale medier og psykisk helse blant ungdom.

Studien er basert på data fra "Livet på SoMe"-studien, og omfatter om lag 3250 elever på videregående. Negative hendelser ble målt med 8 spørsmål som kan deles opp i to ulike faktorer: "Negative handlinger og sosiale ekskludering" og "Uønsket oppmerksomhet". Mål på psykisk helse var symptomer på angst og depresjon, og livskvalitet. Deskriptive analyser og regresjonsmodeller ble benyttet. I regresjonsmodellene var alder, kjønn, subjektiv sosioøkonomisk status og mengde bruk av sosiale medier ko-variat.

Vi fant gjennomgående sammenhenger mellom det å rapportere negative hendelser på sosiale på sosiale medier og dårligere psykisk helse (dvs flere symptomer på angst og depresjon, og lavere skåre på livskvalitet). For negative handlinger og sosial ekskludering var sammenhengene moderat sterke, men de var svake-til-moderate for uønsket oppmerksomhet. Sammenhengene var også robuste for justering.

Funnnene i denne studien henger godt sammen med tidligere forskning, men bygger samtidig videre på eksisterende kunnskap ved å fokusere på vanlig forekommende, og til dels mindre alvorlige, negative hendelser i motsetning til mer alvorlige eller gjentatt hendelser (slik som f.eks. mobbing og trakassering). Våre funn har også betydning for hvordan man skal tenke helsefremmende arbeid i forbindelse med bruk av sosiale medier. Ettersom det er vanskelig å tenke seg at man kan fjerne alle negative hendelser på sosiale medier, bør man heller søke å styrke digital kompetanse og kritisk tenkning til egen og andres bruk av sosiale medier gjennom målrettede tiltak. Sammen med økt fokus på prososial atferd på sosiale medier kan slike tiltak potensielt være nyttige for ungdom, og svekke en mulig kobling mellom negative hendelser på sosiale medier og dårligere psykisk helse.