Trygghetsvandring – for et tryggere, triveligere og mer tilgjengelig nærmiljø

Trygghetsvandringer engasjerer lokalsamfunnet i arbeidet for et tryggere nærmiljø. Målet er å identifisere risiko, utbedre og fremme trivsel og trygghet. Det er samfunnsutvikling i praksis.

Trygghetsfølelse og trivsel i nærmiljøet har stor betydning for folkehelsen, og kommer ikke av seg selv. De som benytter seg av et område kan fortelle hva som fungerer og hva som trenger forbedringer. Med en vandring kan også de som oppholder seg i området bli bedre kjent, og det kan styrke samholdet i lokalmiljøet.

Over 660 000 mennesker oppsøker medisinsk hjelp pga skader hvert år – mange skjer i nærområdet vårt. Trygghetsvandring er en metode for å bidra til et trygt og inkluderende nærmiljø som samtidig kan redusere risikoen for skader og ulykker.

Trygghetsvandringer gjennomføres som organiserte befaringer der deltakere går sammen i et utvalgt område for å observere og registrere forhold som påvirker trygghet og trivsel. Det kan være dårlig belysning, sikring av badeplasser, trafikale utfordringer eller andre risikofaktorer. Etter vandringen oppsummeres funnene, og konkrete tiltak foreslås.

Alle kan starte en vandring. Det kan være kommunen som trenger innspill til planarbeid, eller ønsker innspill av en spesiell gruppe om et område. Det kan også startes av det lokale idrettslaget, politiet, SLT-koordinator eller ildsjeler som brenner for et godt nærmiljø.

I tillegg kan det være et medvirkningsverktøy, og virke som sosial møteplass og brobygger, og er egnet for inkludering og integrering.

Trygghetsvandringer skaper forventninger. Kommuner eller andre aktører som tar initiativ til en vandring må være beredt til å følge opp med tiltak og innsats. Trygghetsvandringer kan også være en måte å legge press på andre – kommunen, politiet, vegvesenet eller flere – for å gjennomføre tiltak.

Metoden er fleksibel og kan brukes i byer, tettsteder og boligområder. Den har blitt brukt i flere norske kommuner, blant annet Tønsberg, Askim og Oslo, og har bidratt til synlige forbedringer som bedre belysning, fjerning av sikthindringer og økt trygghet i lokalmiljøet.

Erfaringer fra gjennomførte trygghetsvandringer viser at metoden styrker både samhold og tillit i lokalsamfunnet. Deltakere opplever økt bevissthet om hva som skaper trygghet, og tiltakene som gjennomføres har konkrete effekter på lokalmiljøet. I Halden har kommunen flyttet på brannfarlige søppeldunker som sto for nære gammel trehusbebyggelse. I Færder gikk en lokal velforening sammen om å gjøre badeplassen tryggere og triveligere.

Kommuner som benytter metoden rapporterer at det er en effektiv måte å kartlegge utfordringer på tvers av sektorer og at tiltakene som foreslås ofte er enkle, rimelige og gjennomførbare.
Trygghetsvandringer viser at skadeforebygging ikke bare handler om fysiske tiltak, men også om sosiale prosesser og samarbeid. Lokalsamfunn som aktivt engasjeres i utformingen av egne nærmiljø opplever høyere grad av tilhørighet og trygghet.