Tiltak for bedre kosthold – hva gjør kommunene?

Kostholds- og ernæringsarbeidet i kommunene er i varierende grad inkludert som del av folkehelsearbeidet. Det er potensial for å forsterke innsatsen på kostholdsområdet i mange kommuner.

Bakgrunn
Kosthold og ernæring er viktige faktorer for folkehelsen, og kommunene spiller en sentral rolle når det gjelder å fremme et sunt kosthold i befolkningen. Kostholdets betydning for bærekraft har fått økt oppmerksomhet de senere årene, og det er i stor grad sammenfall mellom sunt og bærekraftig kosthold. Et tverrfaglig team fra Senter for bærekraftig kosthold ved Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å kartlegge hva som gjøres for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i norske kommuner.
Formål: Beskrive hvilke folkehelsetiltak kommunene har iverksatt for å bedre kostholdet i sin befolkning, og hvordan kostholdsarbeidet er forankret i planer og strategier.

Metode
Alle kommuner i Norge ble invitert til å besvare et digitalt spørreskjema, og 170 kommuner besvarte skjemaet (48%). Dataene ble analysert ved hjelp av SPSS og presenteres som andeler.

Resultater
I 15% av kommunene var kosthold/ernæring identifisert som en av de tre største folkehelseutfordringene. Førti prosent av kommunene som hadde som prioritet å sette i verk folkehelsetiltak innen temaet. Kostholds- og ernæringsarbeid var i størst grad forankret i egen folkehelseplan i kommunene (hos 35%), mens om lag 25% hadde dette som tema i henholdsvis kommuneplanens samfunnsdel og i budsjett- og økonomiplan. Områder innen kommunen som i størst grad jobbet aktivt med å fremme sunt og/eller bærekraftig kosthold var helse og omsorg (hos 47%), oppvekst og skole (34%) og folkehelse (22%). Tiltaket som var mest vanlig i kommunene, var føringer for tilbud om skolemelk i grunnskole (hos 66%), frukt og grønnsaker i barnehage (60%), skolefrukt (51%), tilbud om Fiskesprell (48%) og tilbud om matlagingskurs for befolkningen (41%). Tiltak for å redusere matsvinn var iverksatt i 38% av kommunene.

Av tilgjengelige verktøy og veiledere, ble særlig Helsedirektoratets kostråd brukt (68%), samt Retningslinjer for mat og måltider i skolen (51%) og i barnehagen (58%), Bra mat-kurs (48%) og Kosthåndboken (43%). Flere andre veiledere, som Veiviser for lokale folkehelsetiltak i kommunene - ernæring (11%), Ernæringshensyn i offentlig anskaffelser av mat- og drikkeprodukter (8%) og Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings veileder for forebygging av matsvinn (6%) ble mindre brukt.

Kommunene som ikke besvarte spørreskjemaet var i større grad små kommuner og kommuner tilhørende i Nord-Norge, og dette må tas i betraktning når resultatene vurderes.

Konklusjon
Kostholdsarbeidet var i varierende grad prioritert i kommunenes planer og strategiske satsinger. Det var også stor variasjon mellom kommunene når det gjaldt tiltak for å fremme et sunnere og mer bærekraftig kosthold. Mange nasjonale veiledere og retningslinjer for kostholdsarbeidet var lite kjent og ble lite brukt.