Hvilke behov og utfordringer har vi i det selvmordsforebyggende arbeidet i Sápmi?

Selvmord berører mange samiske familier og lokalsamfunn. I det forebyggende arbeidet er det viktig med kulturelt tilpassede tiltak og tverrfaglig samarbeid regionalt, nasjonalt og i det øvrige Sápmi.

Bakgrunn
Selvmordsproblematikk er et globalt folkehelseproblem som er komplekst og sammensatt. Det er mange samfunn i nordområdene som er hardt rammet av selvmord, og det er særlig høye selvmordsrater i flere urfolksgrupper. Selv om forekomsten av selvmord og selvmordsforsøk i den samiske befolkningen er moderat sammenlignet med andre urfolk i nordområdene, er det mange samiske samfunn og familier som er hardt rammet.
Tiltaket
Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) har over mange tiår arbeidet selvmordsforebyggende i samisk befolkning på individ- og samfunnsnivå. For å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet i samiske samfunn har det vært viktig med tverrfaglig samarbeid mellom aktører og institusjoner; lokalt, nasjonalt og i det øvrige Sápmi.

Resultater
Presentasjon av det selvmordsforebyggende arbeidet i SANKS fra 1990 frem til i dag: kliniskvirksomhet gjennom opprettelsen av Samisk psykiatrisk ungdomsteam (1990-2020), forebyggende prosjekter Åpenhet og nærhet (Tana kommune), Finnmark - et selvmordstryggere samfunn og Plan for suicidprevention bland samer i Norge, Sverige och Finland, tilpassing av kurset OPS! (Oppmerksom på selvmordstanker, Vivat) til samisk, sentrale funn fra artikkelen "Mapping suicide prevention initiatives targeting Indigenous Sámi in Nordic countries" (Stoor, Eriksen & Silviken, 2021), utviklingen av Handlingsplan for selvmordsforebygging i Sámi klinihkka (2022) samt opprettelsen av Fagnettverk for selvmordsforebygging i samiske områder (2022).

Hva har vi lært?
Det er store forskjeller i det selvmordsforebyggende arbeidet som er gjennomført i Sápmi med hensyn til type tiltak og omfang, men det er felles utfordringer, behov og visjoner for det fremtidige forebyggende arbeidet. Det forebyggende arbeidet har frem til nå vært usystematisk og sporadisk. Det er behov for langsiktige forebyggende perspektiver, som er kunnskapsbaserte, systematiske og koordinerte samt godt forankret i samiske lokalsamfunn. Et godt forebyggende arbeid forutsetter at det blir prioritert og forankret i ledelse på ulike nivåer, myndigheter, politisk og nedover i samfunnssystemene. Økt kunnskap og forståelse av suicidalitet i samisk befolkning, er viktig for å heve den generelle kompetansen på området og for å synliggjøre at vi står overfor et alvorlig folkehelseproblem i Sápmi.