Sammenhengen mellom mental helse blant tenåringer og deres foreldres og søskens mentale helse

Mødres mental helse forverres når deres barn første gang oppsøker fastlege på grunn av en psykisk lidelse. Sykdom rammer ikke nødvendigvis bare enkeltpersoner, men påvirker også helsen til familien.

Bakgrunn: I de siste årene har stadig flere ungdom og unge voksne blitt diagnostisert med mentale helseplager. Det er rimelig å vente at mentale helseplager blant tenåringer også påvirker deres foreldre, og kanskje også søsken, men det har vært lite forskning om dette. Tidligere analyser har stort sett dreid seg om det motsatte, nemlig hvordan foreldres mentale helse påvirker barna deres.

Metode: Vi bruker norske registerdata (KUHR, NPR) om bruk av helsetjenester. Den statistiske analyseteknikken (såkalt fasteffekt modell) innebærer at vi sammenlikner foreldres og søskens bruk av helsetjenester i årene etter at barnet får sin første diagnose for en psykisk lidelse, med de samme menneskenes bruk av helsetjenester tidligere. Foreldrene og søsknene følges i opp til 12 år.

Resultater: Foreløpige resultater viser at omtrent 8% av guttene og jentene født mellom 1994 og 2000 har blitt diagnostisert med depresjon ved alder 20 år, og omtrent 3% har fått en angstdiagnose. Det er spesielt mange legebesøk for mødrene i det året barnet får sin første diagnose, samt i året før og året etter. Blant fedre er det ingen endring i antall konsultasjoner over tid.

Konklusjon
Resultatene fra denne analysen utgjør et godt eksempel på at helseproblemer ikke bare rammer dem som sliter med en sykdom, men også deres familie. Til tross for stadig mer likestilling mellom kjønnene ser det ut til at den mentale helsen til mødrene blir hardere rammet enn fedrenes. Fra et folkehelseperspektiv er det viktig å være klar over og ta hensyn til at sykdom ikke nødvendigvis rammer bare enkeltpersoner, men også påvirker helsen til familien deres.