Pendling på pedaler

Aktivitetsnivået i befolkningen vil øke betraktelig om vi prioriterer tilrettelegging for hverdagsaktivitet. «Sykkelvennlig arbeidsplass» gir råd om fysiske og sosiale tiltak for økt sykling til jobb.

Norge har forpliktet seg til målet i WHOs globale NCD-strategi om 15 prosent reduksjon i inaktivitet innen 2030. De færreste voksne når anbefalingen om å være i moderat fysisk aktivitet i 20-40 minutter om dagen. 60 prosent av yrkesaktive sitter i ro mesteparten av arbeidsdagen. I tillegg er bil det vanligste transportmiddelet på vei til og fra jobb, og også i arbeidstida. Dette fører til enda mer stillesitting, og høyere krav til bevegelse på fritida. Men det blir ikke flere timer i døgnet. I dag er det bare åtte prosent som bruker reisetiden til og fra jobb på å sykle. Å øke andelen som sykler til jobb vil ha stor positiv betydning for folkehelsen.

I departementenes handlingsplan «Sammen om aktive liv» trekkes arbeidslivet frem som viktig arena for hverdagsaktivitet. Vi ønsker å dele erfaringer etter å ha sertifisert 250 virksomheter som “Sykkelvennlig arbeidsplass”. Vi har hjulpet alt fra skoler og it-selskap til universitet, rådhus og en iskremfabrikk. For tiden samarbeider vi med Ahus hvor utfordringene med bilparkering har blitt så store at ansatte vurderer å slutte. «Sykkelvennlig arbeidsplass» er en sertifiseringsordning som hjelper arbeidsgivere å legge til rette for at ansatte skal sykle til jobben, og i arbeidstiden. Virksomhetene blir sertifisert til bronse-, sølv- eller gull-nivå. Basert på en reisevaneundersøkelse, befaring og intervju anbefaler Syklistforeningens rådgivere skreddersydde sosiale og fysiske tiltak. Vi vet at atferdsendring tar tid, og tilbyr oppfølging i tre år på veien mot økt sykkelandel.

Å sykle til jobb styrker den enkeltes fysiske og psykiske helse; Det gir stressmestring, kreativ problemløsing og reduserer sykefravær. Helsedirektoratet og Statens vegvesen beregner at hver person som begynner å sykle sparer samfunnet 16,50kr per km de sykler (reduserte utgifter til sykefravær, behandling i helsetjenesten og velferds- og produksjonstap). Når flere sykler til jobb får vi også en verdifull samfunnsgevinst ved redusert biltrafikk; mindre støy og luftforurensing, og tryggere nærmiljø hvor mennesker kan møtes og trives.

Folkehelsemeldingas mål er å utjevne sosiale helseforskjeller. De med lavest sosioøkonomisk status er minst fysisk aktive. Ved bytte fra bil (og kollektivtransport) kan flere i denne gruppa øke hverdagsaktiviteten samtidig som utgiftene går ned og tidsbudsjettet ikke tømmes. De siste årene har elsykkelen og de ulike transportsyklene (kassesykler og longtail) revolusjonert muligheten for bruk av sykkel som primært fremkomstmiddel både for eneboende og familier. Å sykle med motor er helsefremmende; De som har elsykkel, sykler lenger og oftere enn de ville gjort med klassisk sykkel.

Klimaendringene er den største trusselen mot folkehelsa og derfor må flere pendle bærekraftig på pedaler.