Når vitenskap blir politikk: Mediedekning og de nordiske kostholdsanbefalingene

Debatten om de nordiske kostholdsanbefalingene har vært mer intens i Norge enn i nabolandene, og preget av politisk involvering og skepsis til forskning. Dette utfordrer vitenskapsformidlingen.

Matsystemene er i endring. I juni 2023 publiserte Nordisk ministerråd en vitenskapelig rapport som skulle danne grunnlaget for nasjonale kostholdsråd og ernæringsanbefalinger i Norden og Baltikum. For første gang skulle rådene også se på sammenhengen mellom kosthold og klima og miljø, og ikke kun på helseaspekter. Mens prosessen forløp relativt udramatisk i Danmark og Sverige, utløste rapporten en opphetet debatt i Norge. Norske medier publiserte syv ganger så mange nyhetssaker om rapporten som danske medier. Den daværende landbruks- og matministeren avviste rapporten og uttalte blant annet: «En middag uten kjøtt er ikke en middag» (Gilbrant & Suvatne, 2023, Mars 17).
Vi har undersøkt hvordan og hvorfor den norske debatten skilte seg ut og hva dette kan fortelle oss om vitenskapsformidling i en mediedrevet offentlighet. Med bakgrunn i materiale fra medieovervåkningsfirmaet Infomedia, ser vi på ulike tolkningsrammer som aktørene har brukt (Entman, 1993) i mediedekningen. Et av våre funn er at det var et stort innslag av politikere i mediedekningen. Noen politikere var positive til forslagene, men det var også dem som argumenterte med at andre hensyn enn helse, for eksempel matsikkerhet og selvforsyning, måtte tas med i betraktning. Enkelte aktører trakk også i tvil prosessen som ledet opp til rapporten. Den nevnte ministeren hevdet i Aftenposten at anbefalingene om kjøttmengder var «trukket ut av løse luften» (Sørenes & Bjørge, 2023, April 25).
Vi drøfter disse funnene i lys av debatten om politisering av vitenskap (f.eks., Jones-Jang & Noland, 2022). Ofte forsterkes vitenskapelig usikkerhet av aktører som ønsker å diskreditere «ubeleilig» forskning. Usikkerhet er en naturlig del av vitenskapelig kunnskapsproduksjon, men den kan utnyttes strategisk for å svekke tilliten til forskningsbaserte råd (Markon et al., 2013). Slike faktorer utgjør en særlig utfordring for helsemyndigheter som ønsker å kommunisere vitenskapelig baserte anbefalinger. Vi drøfter mulige strategier for effektiv vitenskapsformidling under slike betingelser.

Referanser
Entman, R. M. (1993). Framing: Toward clarification of a fractured paradigm. Journal of Communication, 43(4), 51-58.
Gilbrant, J., & Suvatne, S. S. (2023, 17. mars). - Kjøttfri middag er ikke middag. Dagbladet.
Jones-Jang, S. M., & Noland, C. (2022). The politicization of health and science: Role of political views in shaping the beliefs of the vaccine-autism link. Health Communication, 37(5), 608-616.
Markon, M.-P. L., Crowe, J., & Lemyre, L. (2013). Examining uncertainties in government risk communication: citizens' expectations. Health, Risk & Society, 15(4), 313-332.
Sørenes, K. M., & Bjørge, S. J. (2023, 25. april). Matministeren ut mot nye kostholdsråd. Uaktuelt å kutte i norsk kjøttproduksjon. Aftenposten.