Kvinner og menn i Tromsø viser veien til et langt liv: Tromsøundersøkelsen 1974-2019

Det hjelper å endre vaner! De som røyker, eller er stillesittende midtveis i livet kan leve lenger dersom de slutter røyke og blir fysisk aktive.

Bakgrunn: I 1970-årene hadde Nord-Norge en høyere forekomst av hjerte- og karsykdom enn resten av landet. Menn var spesielt hardt rammet og de ble derfor invitert til den første Tromsøundersøkelsen (Tromsø1) for å undersøke årsaker, risikofaktorer og hvordan hjerte-karsykdom kunne forebygges. De eldste mennene som deltok i Tromsø1 har kunnet bli 90 år gamle. Både kvinner og menn ble invitert til den andre Tromsøundersøkelsen (Tromsø2) 1979-1980. De eldste kvinnene som deltok i Tromsø2 har kunnet bli 85 år. Vi har undersøkt betydningen av risikofaktorer som røyking og stillesitting målt midtveis i livet, for overlevelse til 85 år (kvinner) og 90 år (menn).
Metode: Daglig-røyking, stillesitting, å være ugift, fedme (kun kvinner), lav inntekt (kun menn), høyt blodtrykk og høyt kolesterol ved 45-49 års alder (data fra Tromsø1 for menn og Tromsø2 for kvinner) ble brukt som forklaringsvariabler (risikofaktorer) i overlevelsesanalyser. Endepunkt var alder ved død sensurert ved 85 år (kvinner), 90 år (menn) eller alder ved emigrasjon. Vi brukte data fra senere undersøkelser (Tromsø2-3 for menn og Tromsø 3-4 for kvinner) for å undersøke betydningen av røykeslutt og å bli fysisk aktiv, for overlevelse.
Resultater: De viktigste enkelt-faktorene for å bli 85 (eller 90) år var å ikke røyke og å være fysisk aktiv. Eksempelvis ble 43 % av kvinner som røykte daglig 85 år, mens 63 % av ikke-røykerne ble 85 år. De som sluttet å røyke levde lengre enn de som fortsatte å røyke, og de som ble fysisk aktive levde lenger enn de som ble forble stillesittende. Andelen menn som ble 90 år avtok med økende antall risikofaktorer: fra 33,3 % overlevelse blant de med ingen risikofaktorer til 1,5% blant de som hadde flest risikofaktorer. Vi så et tilsvarende mønster for kvinner og overlevelse til 85 år, fra 67 % overlevelse for de med ingen risikofaktorer til 28 % overlevelse blant de med flest risikofaktorer.
Konklusjon: Studien viser at de som å ha ingen eller få, risikofaktorer midtveis i livet lever lenger enn de som har mange risikofaktorer. Spesielt er det viktig å ikke røyke og å være i fysisk aktivitet. Å endre levevaner øker overlevelsen.