Kunnskap om Nøkkelhullet og Brødskalaen blant norske ungdomsskoleelever

Norske ungdommer har begrenset kunnskap om Nøkkelhullet og Brødskalaen og mange bruker ikke disse matmerkeordningene når de kjøper mat.

Nøkkelhullet og Brødskalaen er matmerkeordninger som brukes i utstrakt grad av den norske matvarebransjen. Kjennskapen til disse matmerkene er høy i den norske befolkningen. Det er lite forskning på ungdommer sin kunnskap og bruk av disse matmerkene. Formålet med denne studien var å undersøke ungdomsskoleelever sin kunnskap om Nøkkelhullet og Brødskalaen, og videre var målet å teste en modell for å predikere intensjon om fremtidig bruk av disse to matmerkeordningene. Data ble samlet inn gjennom et spørreskjema som operasjonaliserte følgende perspektiver på matmerking: subjektiv kunnskap, objektiv kunnskap, nåværende bruk, opplevd nytte, undervisning i mat- og helsefaget og intensjon om fremtidig bruk. Utvalget inkluderte 280 elever på 9. trinn (14-15 år). Korrelasjons- og regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke sammenheng mellom variablene. Deskriptive analyser viste at henholdvis 37% og 36% av utvalget rapporterte at de hadde god- eller svært god kjennskap til Nøkkelhullet og Brødskalaen. Nåværende bruk og opplevd nytte hadde positiv effekt på intensjon om å bruke både Nøkkelhullet (β=.41, p<.001; β=.52, p<.001) og Brødskalaen i fremtiden (β=.45, p<.001; β=.47, p<.001). Vi fant ingen bevis for at subjektiv kunnskap-, objektiv kunnskap- eller undervisning om matmerkene hadde effekt på intensjon om å bruke verken Nøkkelhullet (β=.05, p=.17; β=-.006, p=.86; β=-.02, p=.65) eller Brødskalaen i fremtiden (β=-.04, p=.31; β=-.004, p=.92; β=-.02, p=.67). Fremtidige studier bør belyse hvordan kunnskap og bruk av matmerkene kan økes, for å i større grad kunne utnytte potensialet som disse matmerkene har til å fremme gode matvalg i hele befolkningen.