Kan digitale tiltak redusere sosial isolasjon og ensomhet? En kunnskapsoversikt
Digitale ensomhetstiltak blir viktigere fremover. Vi finner at effekten av slike tiltak er svake og varierende, men mer positive om de inkluderer et sosialt og interaktivt element.
Ensomhet og sosial isolasjon regnes som alvorlige folkehelseutfordringer og det er behov for kunnskap om effektive tiltak. Digitale tiltak kan tilbys fleksibelt, kostnadseffektivt og til et bredere publikum, noe som gjør det viktig å forstå deres effekt. Digitale verktøy og kommunikasjonsformer har potensiale for å både øke og redusere ensomhet i befolkningen. Denne gjennomgangen fokuserer på randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) publisert siden 2022 som undersøker digitale intervensjoner rettet mot ensomhet og/eller sosial isolasjon. Totalt 36 studier med 6432 deltakere ble inkludert. Intervensjonene ble kategorisert i psykologiske, sosiale, aktivitetsbaserte, robotbaserte og redusert bruk av sosiale medier tiltak. Meta-analyser viser at tiltakene har svake og varierende effekter. Psykologiske tiltak og redusert bruk av sosiale media viser de mest gunstige effektene. De psykologiske og aktivitetbaserte tiltakene har mer positive effekter dersom de har et sosialt, interaktivt, gruppe-baserte element. Kunnskapsgrunnlaget består av et begrenset antall RCTer av blandet kvalitet. Funnene understreker behovet for videre forskning på effektiv personalisering, langtidsutfall og inkludering av ulike demografiske grupper. Avslutningsvis diskuteres forslag for videre forskning og intervensjoner, og for regjeringens strategiarbeid mot ensomhet.
Forfattere:
Tema:
8. Digitale liv på godt og vondt – for alle generasjoner
Type:
Forskning
Institusjon(er):
Folkehelseinstituttet
Presentasjonsform:
Muntlig
Presenterende forfatter(e):
Thomas Hansen