Helsefremmende bruk av SoMe: beskrivelse og evaluering av et skolebasert program

Potensielt effektivt tiltak i skolen for å redusere negative aspekter og fremme positive aspekter ved bruk av sosiale medier blant ungdom som kan være positivt for deres mentale helse og trivsel.

Introduksjon: Sosiale medier er en stor del av unges hverdag, og forskning har avdekket både potensielt negative og positive effekter relatert til bruk av sosiale medier. Tiltak for å redusere negative aspekter og fremme positive aspekter ved sosiale medier-bruk kan påvirke ungdommens mentale helse og trivsel i positiv retning. Det er imidlertid få slike tiltak tilgjengelig. Vi har utviklet et skolebasert tiltak for å adressere potensielle risikoer og utnytte potensielle fordeler med sosiale medier. Tiltaket er utviklet i nært samarbeid med kommunen, ungdom, lærere og forskere.

Mål: Beskrive innholdet og prinsippene i tiltaket, samt hvordan tiltaket ble mottatt av elever og lærere og deres innspill for å gjøre ytterligere forbedringer (pilotevaluering).

Metode: Beskrivelse av tiltaket inkluderer bakgrunn for utviklingen, de teoretiske perspektivene som ligger til grunn, oversikt over innhold av teknikker for atferdsendring, samt detaljer rundt gjennomføring. Både kvantitative og kvalitative data ble anvendt for å støtte videreutviklingen av tiltaket. Gjennom et spørreskjema ble elever (N=266; i alderen 16+ år) spurt å angi hvor relevant, nyttig og engasjert de opplevde tiltaket. Videre ble det gjennomført utforskende fokusgruppeintervjuer med syv lærere og elleve elever om deres opplevelse av relevans og effekt av tiltaket, og hva som bør endres eller utelates.

Om tiltaket: Det nyutviklede tiltaket er skolebasert med tematisk undervisning og klassediskusjoner, hvor målet er å øke bevissthet og refleksjon knyttet til bruk av sosiale medier og hvordan bruk av sosiale medier bidrar til å påvirke ungdoms hverdag. Læringsmålene er direkte knyttet til læreplanen for norsk og samfunnsfag i videregående skole (15-16 år). Tiltaket består av økter fordelt på 9 skoletimer, med påstandsøvelser, temadiskusjoner i grupper, samt fordypning i en oppgave med valgfritt sluttprodukt.

Resultater: Resultater fra piloten viste en gjennomsnittlig poengsum på 7.3 (av 10) for hvor fornøyd elevene generelt var med tiltaket. De ulike underspørsmålene om opplevd relevans, nytte og engasjement varierte fra 6.7 til 7.5 i gjennomsnitt. Det var noen kjønnsforskjeller, hvor gutter hadde en tendens til å gi tiltaket noe lavere vurdering enn jenter. Resultatene fra fokusgruppeintervjuene tydet på at elevene synes det er et viktig og spennende tema, og at tiltaket generelt fungerte bra. Våre resultater tyder på at ungdom er reflekterte rundt sosiale medier, og ungdommene ga uttrykk for at de ble mer bevisste på egen og andres bruk etter tiltaket.

Konklusjon: Generelt indikerer elevenes evaluering av tiltaket behov for denne type tiltak.