Jodstatus blant barn og kvinner– en nasjonal kartleggingsstudie i Norge

Denne studien antyder lav jodstatus hos kvinner i fertil alder og små barn og bekrefter at begge gruppene vil ha nytte av den foreslåtte jodberikingen.

Bakgrunn
Jod er nødvendig for produksjon av stoffskiftehormonene T4 (tyroksin) og T3 (trijodotyronin) som er sentrale i regulering av aktivitet i alle kroppens celler og er essensielle for nervesystemets utvikling i fosterlivet. Flere studier har vist at jodinntaket i Norge er utilstrekkelig, særlig blant kvinner i fertil alder. I Norge er lavt jodinntak først og fremst en konsekvens av at kostholdet har endret seg, det har vært en nedgang i inntak av melk og mager saltvannsfisk, som er gode jodkilder. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at befolkningen sikres adekvat jodinntak gjennom beriking av salt og at jodstatus overvåkes jevnlig. Frivillig tilsetting av 5 µg jod/g husholdningssalt ble innført i 1938, men denne mengden er for lav til å ha noen betydning. WHOs anbefalte berikingsnivå på minimum 15 µg jod/g salt. Anbefalt inntak av jod (NNR2023) er 150 μg/dag for ikke-gravide kvinner og 100 μg/dag for 1-3-åringer. Frivillig jodberiking av salt i brød og bakervarer (~8 μg jod per brødskive) og av husholdningssalt (20 μg/g salt) vurderes for å øke jodinntaket i Norge. Det har blitt reist bekymring for mulighet for høyt jodinntak blant små barn. Målet med denne studien var å vurdere jodstatus i et nasjonalt utvalg av 2-åringer og deres mødre og å estimere hvordan den planlagte berikingen vil påvirke jodstatus blant mødre og barn. es.
Metode
Et representativt utvalg av 2-åringer (n=3563) ble trukket fra Folkeregisteret, og mor-barn-par ble invitert til å delta. Data ble samlet inn fra oktober 2022 til desember 2023. Mødre ble bedt om å fylle ut et kort spørreskjema som dekket bakgrunnsfaktorer, kosthold og bruk av kosttilskudd. Det ble samlet inn urinprøver fra mødre og barn for måling av jodkonsentrasjon i urinen (UIC). Studieutvalget inkluderte 462 mor-barn-par.
Resultater
Median UIC var 104 μg/L (IQR: 63, 165) hos mødre og 129 μg/L (IQR: 74, 207) hos barn. Dette indikerer et noe lavt jodinntak. WHOs terskel for mangel er median UIC<100 μg/L for skolebarn og voksne. Kvinner som ikke brukte jodtilskudd og/eller skjoldbruskkjertelmedisiner (n=138) hadde median UIC 93 μg/L (IQR: 49, 140). Mors medianinntak av industrielt produsert brød (inkludert rundstykker og knekkebrød) var to skiver/dag (IQR: 0,5, 3), og 27 % spiste ikke brød daglig.
Konklusjon
Våre data utgjør gir viktig informasjon om jodstatus før oppstart av saltjodisering. Regelmessig kartlegging av jodstatus er viktig siden inntaksområdet mellom mangel og overskudd er smalt for jod, spesielt hos små barn. De foreløpige resultatene tyder på at jodisering av salt i brød alene ikke vil treffe alle kvinner i fertil alder, og at en kombinasjon med jodisering av husholdningssalt er viktig.