Hvordan mål om 50 % lokale matinnkjøp resulterer i forebyggende folkehelsearbeid

Vi viser hvordan et politisk vedtak om 50% lokale matinnkjøp kan resultere i en bred og helhetlig satsing på skolekantiner som forener folkehelse- og bærekraftsmål i sitt formål og mattilbud.

Agder fylkeskommune og Matvalget har et samarbeid knyttet til Agders lokalmatsatsing som inkluderer fylkeskommunale og kommunale satsinger. Herunder tydelige folkehelse- og bærekraftsmål knyttet til offentlige måltider.

Vi jobber med endring i 19 vgs-kantiner, samt med omfattende praktisk veiledning hos 7 pilotkantiner for å sikre et helse- og miljømessig godt mattilbud. For å lykkes jobbes det på systemnivå. Flere fagområder er involvert; Det helsefremmende arbeidet foregår gjennom matserveringen, beredskap, matsystemer i form av logistikk som følge av innkjøpsavtaler, lokal produksjon og næringsliv.

Prosjektleder i Agder fk, Matvalgets rådgiver, og kantineleder fra en videregående skolene i Agder vil illustrere sammenhengen i arbeidet:

1) Helsefremmende mattilbud i skolen:
Matomgivelser + kantina som hjerte i skolen (ernæring, psykososialt). Hvordan endrer man i praksis?

2) Bærekraft:
Hvordan man konkret må jobbe med forutsigbarhet for produsenter, offentlige innkjøpssamarbeid og distribusjon for å nå måltallet om 50% lokal råvare.
Samtidig jobbes det systemisk ved fk med å korte ned verdikjeder, øke lokal og nasjonal beredskap. Dette gjøres også i de nasjonale forskningsprosjektene knyttet til beredskap som både Agder fk og Matvalget deltar i: BOLO 2 (Bærekraftig offentlig innkjøp av lokalmat) og New Generation Nordic diet within a sustainable food system.

3) Økonomi:
Spennet mellom hva en fk bruker pengene sine på å sponse av vareinnkjøp til skolen, til hvilke matomgivelser som møter elevene og deres økonomi. Mål: bruke færre penger på mer næring ved bruk av lokale råvarer.

Virkelighetsbeskrivelse av en norsk skolekantine:

I en norsk skolekantine er det vanlig å se brus, juice, porsjonspakket yoghurt med søting, baguetter, søte bakevarer, begrenset grønt tilbud, og sjokolade ved disken. Hvorfor er det slik? Det fk eide vgs kantinetilbudet driftes pr i dag hovedsakelig med manglende formål eller kvalitetsmål. Poenget med en vgs-kantine kan påstås å være en kantine som drifter seg selv og derav selger. Utvalget i kantina gjenspeiler dette, og overkjører helse- og bærekraftperspektivene. Situasjonen gjelder i hele landet.
Hovedmålet til Agder om å øke de lokale råvarene innebærer en stor endring fra det tradisjonelle utvalget man finner i kantina. Det er dyrt å handle de sunne alternativene, det som er billig og frir til sansene er strategisk plassert og lettest tilgjengelig. Skal elevene få det de har lyst på, eller skal de få et tilbud som er i tråd med skolens funksjon, helsemyndighetenes retningslinjer, miljøhensyn og muligheten til å øke forbruket av lokale råvarer?
Vi viser hvordan situasjonen kan endres.