HelseIntro - en studie om helseperspektivet i introduksjonsprogrammet for flyktninger

Det er vanskelig med reel brukermedvirkning slik Integreringsloven er nå. Helse spiller en viktig rolle for utbytte av programmet og bør inn i IP, men strukturene ligger ikke til rette.

Bakgrunn
Introduksjonsprogrammet er et obligatorisk opplæringsløp for flyktninger mellom 18-55år, med formål om å komme i arbeid eller utdanning. Flere faktorer påvirker i hvilken grad flyktninger lykkes i programmet, som alder, kjønn og utdanningsbakgrunn. Ved programstart skal flyktningene delta i utarbeidelse av en individuell plan (IP) med mål for programdeltagelsen, og planen skal ta utgangspunkt i deres utdanningsbakgrunn og tidligere erfaringer. Helseutfordringer er en viktig årsak til at flere - særlig kvinner - ikke fullfører programmet, men det er lite kunnskap om hvordan helseutfordringer spesifikt påvirker programdeltagelsen og brukermedvirkning. I lys av at dagens innvandringspolitikk er lagt opp til økt bosetting av overføringsflyktninger - en flyktninggruppe som i større grad har helseutfordringer – er det nødvendig med økt fokus på tematikken.

I prosjektet HelseIntro undersøker vi hvordan flyktninger med helseproblemer kan få bedre utbytte av introduksjonsprogrammet i en nordnorsk kontekst, og har blant annet fokus på programtilpasninger og brukermedvirkning. Formålet er å generere forskningsbasert kunnskap som kan anvendes av kommunale tjenester som bosetter flyktninger.

Metode
Delstudien av HelseIntro som vi vil presentere baserer seg på ca 40 semi-strukturerte intervjuer med ansatte i kommunale tjenester som møter flyktninger i sin arbeidshverdag, og deltakere i introduksjonsprogrammet. Vi vil presentere funn om utfordringer med brukermedvirkning for flyktninger med helseutfordringer.

Resultater
Våre foreløpige funn viser at helseutfordringer, særlig psykososiale forhold, har negativ innvirkning på utbytte flyktninger har fra Introduksjonsprogrammet. Flere forhold påvirker i hvilken grad brukermedvirkning i forbindelse med IP finner sted, og hvordan helse inkluderes i prosessen.

Flyktningene skal velge om de ønsker et arbeidsrettet eller utdanningsrettet introduksjonsløp raskt etter ankomst til Norge. Vi finner at de på dette tidspunktet har få forutsetninger for å ta slike valg, da de har lite kunnskap om introduksjonsprogrammet, norske utdanningssystemer og arbeidsmuligheter. Dessuten kan det ta lang tid før (psykiske) helseutfordringer avdekkes, og før relevant helseinformasjon når frem til de som skal utarbeide IP sammen med deltakeren. Resultatet kan bli et introduksjonsløp som ikke tar høyde for helseutfordringer og de potentielle begrensingene helseutfordringet kan medføre. Flyktninger kan også ta urealistiske valg, eller at helseutfordringer ikke kommuniseres i tilstrekkelig grad. Den nye Integreringsloven, med et relativt forhåndsbestemt løp mtp. mål, varighet og innhold, ser ut til å redusere mulighetene for individuell tilpasning og brukermedvirkning spesielt for flyktninger med helseutfordringer.