Helsefremmende praksis i skolen: Hva innebærer det og hvordan kan det evalueres?

Et rammeverk for helsefremming og konkrete verktøy i form av validerte spørreskjema kan bidra til evaluering av effekter av ulike helsefremmende tiltak i skolen og støtte tiltaksprioritering.

Bakgrunn: Mange helsefremmende initiativer har vært iverksatt i skolen de senere årene med hensikt å snu den negative utviklingen med økte utfordringer blant barn og unge knyttet til psykisk helse. Å finne gode verktøy for å evaluere og måle virkningen av helsefremmende tiltak har vært utfordrende. FHI viser til at kunnskapsoppsummeringer ofte omhandler psykisk uhelse, og at det i mindre omfang er studier på helsefremming og positive utfallsmål. Helsefremmende arbeid bygger på salutogen tenkning, om at det er tre avgjørende faktorer – begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet – som bidrar til en opplevelse av sammenheng (OAS) og robusthet til å håndtere stress i hverdagen. I prioritering av ulike helsefremmende tiltak i skolen er det behov for å vite i hvilken grad de aktuelle tiltakene bidrar til å skape en helsefremmende praksis i skolen og en helsefremmende skolehverdag for elevene, som bidrar til å styrke elevenes opplevelse av sammenheng og robusthet.
Metode: Det er utviklet et rammeverk for hva helsefremmende praksis i skolen innebærer, et spørreskjema for å måle i hvilken grad ansattes praksis er helsefremmende, og et spørreskjema for å måle i hvilken grad læringsmiljøet støtter en opplevelse av sammenheng for elevene. Spørreskjemaene er pilotert og validert i prosjektet Helsefremmende skolemiljø og skolenærværsarbeid. Piloteringen inkluderer seks barneskoler, tre ungdomsskoler, en videregående skole og fem voksenopplæringer. Piloteringsrunde 1 og 2 med spørreskjema for ansatte resulterte i utvalg på henholdsvis 318 og 205 respondenter. Piloteringsrunde 1 med spørreskjema for elever resulterte i et utvalg på 1336 respondenter. I piloteringsrunde 2 ble utvalget begrenset til ungdomsskole og videregående skole for å teste samtidig validitet opp mot et validert spørreskjema for ungdommers selv-oppfatning, noe som resulterte i 851 respondenter. Faktoranalyser er gjennomført for å undersøke spørreskjemaenes validitet. Korrelasjonsanalyser er også gjennomført på data fra piloteringsrunde 2 med elevskjema, for å teste begrepsvaliditet.
Resultater: Analyser av data fra elevskjemaet bekrefter dets validitet, i relasjon til de tre faktorene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet, og det overordnede fenomenet Opplevelse av sammenheng. Korrelasjonsanalyser indikerer tilfredsstillende begrepsvaliditet. Faktoranalyser av data fra ansatt-skjemaet viser strukturer som til dels samsvarer med elev-skjema.
Konklusjoner: Spørreskjema for å måle ansattes helsefremmende praksis, sammen med spørreskjema for å måle opplevelse av sammenheng-støtte i skolen, vil kunne være nyttige verktøy i arbeid med å utvikle en helsefremmende praksis i skolen, og et helsefremmende miljø for elevene.