Grimstad demensskole - et resultat av samskapning med flere aktører
I 2019 ble Grimstad demensskole etablert. Et forskningsprosjekt viser at elever over tid ser ut til å opprettholde eller forbedre livskvalitet, kognitiv funksjon og grad av selvstendighet i hverdagen.
I 2020 var det omkring 100 000 personer med demenssykdom i Norge, et antall som forventes å fordobles frem mot 2040 (Folkehelseinstituttet, 2021). Allerede i 2012 hadde WHO identifiserte demens som et prioritert området innen folkehelse. Med dette som bakgrunn har Norge lagt frem en rekke planer for hvordan man skal videreutvikle tjenestetilbudet til mennesker med demens i årene som kommer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015, 2020; Helsedirektoratet, 2007).
Med inspirasjon fra demensskolen Ålborg ble Grimstad demensskole (opprinnelig Voksenskolen) etablert for hjemmeboende personer med tidlig til moderat demens i 2019. Grimstad demensskole er tuftet på følgende fire grunnpilarer som danner utgangspunkt for skoledagens innhold:
• kognitiv trening
• fysisk aktivitet
• ADL trening
• sosialt samvær
Grimstad kommune og USHT Agder (Øst) etablerte et samarbeid med Senter for Omsorgsforskning, sør om å evaluere og videreutvikle tilbudet ved Grimstad demensskole. Det ble søkt midler sammen med Norske Kvinners Sanitetsforening, noe som resulterte til økonomisk støtte fra Stiftelsen DAM til et toårig forskningsprosjekt.
Høsten 2021 startet et forsknings- og utviklingsprosjekt, der hensikten var å evaluere, videreutvikle og spre en modell for livslang læring for personer med demens i kommunale helse- og omsorgstjenester.
I dette prosjektet ble det brukt et såkalt mixed method design der det ble hentet inn både kvantitative og kvalitative data blant skolens elever, deres pårørende og personale ved Grimstad demensskole. Selv om antall mulige respondenter blant elevene var begrenset så viste analysen av kvantitative data at elever ved Grimstad demensskole over tid så ut til å opprettholde eller forbedre livskvalitet, kognitiv funksjon og grad av selvstendighet i hverdagen. Prosjektets kvalitative data supplerte grunnlaget for å kunne konkludere med at elever, pårørende og ansatte var fornøyde med modellen som et helhetlig tilbud. Pårørende opplevde Grimstad demensskole som «et friminutt» i hverdagen og deltakelse på skolen så ut til å ha en positiv betydning for elevene både når de var til stede på skolen, men også utover skoledagen.
Som et resultat av forskningen og samarbeidet er det nå utviklet en demensskolemodell og en implementeringsveileder slik at andre kommuner kan gå i gang med å etablere et tilsvarende tilbud.
Dette forskningsarbeidet er en del av en internasjonal gruppe av lignende skoler og forskere i Danmark og England. Gruppen er samlet en gang per år siden prosjektet startet for å utveksle erfaringer, diskutere ulikhetene i skolene, diskutere utviklingen av en internasjonal skolemodell, og søke felles forskningsmidler
Videre samarbeid er planlagt rundt formidling og utvikling av internasjonal evalueringer av demensskolene.
Forfattere:
Geir Vegar Berg, Bjørnulf Arntsen, Berit Westbye, Birgitte Nærdal, Merethe Sørbotten, Marthe Kirkefjord Losnedahl, Ingunn Meyer Norschau, Brooke Hollister, Monica Reiersølmoen Vigre, Tor-Erik Moseid Austenaa
Tema:
5. Samarbeid, samhandling, samskapning – nøkkelen til at alle parter opplever at arbeidet gir gode resultater
Type:
Forskning
Institusjon(er):
UiA, Senter for omsorgsforskning, sør og Grimstad kommune
Presentasjonsform:
Muntlig
Presenterende forfatter(e):
Bjørnulf Arntsen