Godt Begynt- tidlig innsats for barn og unge

Tidlig identifisert hjelpebehov vil bidra til bedre tjenesteforløp og på sikt bedrede levekår og helse i regionen. Samsvarer med målsetting for nasjonale 0-24 samarbeidet4 og BarnUnge21 strategien

Godt BegyntTM- tidlig innsats for barn og unge

Kristin Haraldstad, Thomas Westergren, Eirik Abildsnes, Åshild T. Haaland, Unni M. Köpp og Eirin Mølland
Bakgrunn: Studien er en del av Godt BegyntTM-prosjektet som er et forskningstøttet innovasjonsprosjekt. Hovedmålet i Godt begynt er å identifisere barn i risiko så tidlig som mulig gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og dermed bidra til tidlig innsats for bedre helse og levekår. Godt begynt er utviklet i tett samarbeid med praksisfeltet i kommunene basert på deres uttrykte behov. Helsesykepleiere som arbeider med sårbare barn etterlyser kunnskapsbasert beslutningsstøtte og dialogverktøy, og Folkehelseloven forutsetter at kommunene har en oversikt over befolkningens helse. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens fagsystemer mangler dette i dag. Det finnes en rekke gode kartleggingsverktøy som kan gi viktig informasjon om barn og unges utvikling. Systematisk kartlegging kan gi oversikt over barn og unges helse og livskvalitet til bruk i forskning og kvalitetsarbeid. Hensikten med denne studien var å se på sammenheng mellom foreldreraportert psykisk helse og sosioøkonomisk status hos barn 2-6 år.
Metode, populasjonsbasert kohort fra Agder. Foreldre svarer på spørreskjema Strenghts and Difficulties Questionnaire (SDQ) før ordinær konsultasjon på helsestasjon. Dataene ble koblet til registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om mors husholdningsinntekt. Foreldre til 1811 barn deltok i studien.
Resultater: Resultatene viser at gutter har høyere problemskår enn jenter målt ved SDQ. Vi fant signifikant positiv sammenheng mellom mors husholdningsinntekt og foreldreraportert psykisk helse hos barna, dvs høyere husholdningsinntekt har signifikant sammenheng med bedre psykisk helse i alle SDQ- dimensjonene hos barn 2- 6 år.
Konklusjon Befolkningsdata i Agder viser signifikante sosioøkonomiske forskjeller i psykisk helse hos barna helt fra 2 års alder. Tidlig identifisert hjelpebehov vil kunne bidra til bedret tjenesteforløp og på sikt bedrede levekår og helse i regionen.