Fit futures – en studie i overgangen fra ungdom til voksen alder

Fit Futures studien vil bidra med bred og oppdatert forskningsbasert kunnskap for utvikling av forebyggende tiltak og anbefalinger om livsstil og helseatferd i overgangen fra ungdom til voksenlivet.

Bakgrunn
Prognoser tilsier at fremtidens generasjoner vil få økte utfordringer knyttet til kroniske livsstilssykdommer. Dermed blir effektiv forebygging nøkkelen til god fremtidig folkehelse. Studier har vist at forhold tidlig i livet kan predikere risiko for utvikling av kroniske sykdommer seinere i livet. Vi mangler oppdatert kunnskap om utviklingen av risikofaktorer og helsestatus i overgangen fra ungdom til voksen alder. Hovedhensikten med Fit Futures 3 (FF3) er å studere effekter av endringer i livsstil, helseatferd og biologiske markører for helse i en fase av livet hvor det foreligger få prospektive studier.

Metode
Fit Futures er en befolkningsbasert helseundersøkelse som har fulgt en kohort fra ungdom til voksen alder. Studien ble initiert i 2010-2011 med invitasjon til alle elever på trinn 1 i de videregående skolene i Tromsø og Balsfjord (FF1, 93% fremmøte), og fulgt opp med ny invitasjon til alle elever på trinn 3 i 2012-2013 (FF2, 77% fremmøte). I 2021-2022 ble alle de 1154 deltakerne i FF1-FF2 invitert til FF3. Totalt 705 deltok (61% fremmøte), 55% var kvinner og gjennomsnittsalderen var 27 år. FF3 inkluderte hovedelementer fra FF1 og FF2 med kartlegging av livsstil, helseatferd, helseplager, sykdom, medikamentbruk og måling av biomarkører. Data er samlet inn ved hjelp av elektronisk spørreskjema, intervju, klinisk undersøkelse (høyde, vekt, hofte-/livvidde, blodtrykk), blodprøver, sædprøver, andre biologiske og mikrobiologiske prøver, smertefølsomhetstester, tannhelseundersøkelse, akselerometer (fysisk aktivitet) og DXA (kroppssammensetning og beinmasse). Testing av hypoteser knyttet til en rekke sentrale problemstillinger er nå mulig i FF, som har et prospektivt design med tre repeterte målinger.

Resultater
FF1 og FF2 bidro med nye prevalenstall for livsstil, helseatferd og helseutfall i en ungdomspopulasjon fra 16 til 18 års alder og pekte på en rekke assosiasjoner mellom livsstil og helse. Eksempelvis fant man i FF1 at tid foran skjerm var assosiert med lavere beintetthet hos gutter og at smertetoleranse følger vennskap. Data fra FF1 og FF2 viste også urovekkende høy forekomst av overvekt og fedme, vitamin D-mangel og bærerskap av gule stafylokokker. I tillegg fant man høy forekomst og alvorlighetsgrad av tannemaljeskader. Foreløpige resultater fra FF3 viser at 74% av kvinnene og 71% av mennene vurderer egen helse som svært god/god, mens 6% av kvinnene og 7% av mennene angir at helsen er dårlig/svært dårlig. Andelen med overvekt/fedme har økt betydelig i kohorten; 20% av kvinnene og 17% av mennene har nå fedme.

Konklusjoner
Forskningsresultater fra FF kohorten vil bidra til en god kunnskapsbase for utvikling av effektive forebyggende tiltak og anbefalinger om livsstil og helseatferd i overgangen fra ungdom til voksenlivet.