Fattige har det tyngst. Foreldres alkoholproblem, vanskelige barndom og økonomi

De fattige har tyngst å bære. I et folkehelseperspektiv er det viktig at det prioriteres hjelp til barn i belastende livssituasjoner for å fremme god helse gjennom hele livsløpet.

Bakgrunn:
Forskning viser at selv om personer med høy sosioøkonomisk status (SØS) ofte har høyere alkoholforbruk, er det de med lav SØS som i større grad får alkoholrelaterte skader. Det mangler imidlertid kunnskap om det er en sosial gradient i forekomsten av vanskelige barndomsopplevelser (VBO) blant dem som har vokst opp med foreldre som har alkoholproblemer. VBO, og spesielt det å ha multiple VBO, er forbundet med økt risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer også senere i livet. I et folkehelseperspektiv er det derfor viktig å identifisere grupper som er utsatt. Denne studien har som mål å undersøke om det er en sosial gradient i forekomsten av multiple VBO blant personer som har vokst opp med foreldres alkoholproblemer.

Metode:
Studien analyserte tverrsnittsdata fra 2556 voksne (>18 år) som, i Folkehelseundersøkelsen i Agder 2023 (n=18517), rapporterte å ha vokst opp med foreldres alkoholproblem. Deltakerne ga informasjon om sin nåværende økonomiske status, utdanning og tilknytning til arbeidslivet, samt retrospektive data om seks ulike VBO. Multiple VBO ble definert som ≥4 VBO. Vi gjennomførte deskriptive analyser og multivariabel logistisk regresjon, justert for alder og kjønn.

Resultater:
Foreløpige resultater viser en tydelig sosial gradient i forekomsten av ≥4 VBO blant personer som vokste opp med foreldres alkoholproblemer. Ytterpunktene viser at blant dem med en svært vanskelig økonomisk situasjon, rapporterte 52,7 % å ha opplevd ≥4 VBO, sammenlignet med 15 % blant dem med en svært god økonomisk situasjon. Forekomsten av ≥4 VBO var også høyere blant personer med svak tilknytning til arbeidslivet. Blant mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger var forekomsten på 45,2 %, mens den blant yrkesaktive var på 18,3 %. Et tilsvarende mønster ble observert ift. utdanningsnivå; personer med høyere utdanning hadde en forekomst på 20,9 %, mens de med grunnskole eller ingen utdanning hadde på 31,4 %. Multivariabel logistisk regresjon viste samme mønster ved at voksne som hadde vokst opp med foreldres alkoholproblemer hadde høyere odds for å rapportere ≥4 VBO dersom de hadde ulike grader av vanskelig økonomisk situasjon eller svak tilknytning til arbeidslivet.

Konklusjon:
Det er en sosial gradient i forekomsten av multiple vanskelige barndomsopplevelser blant voksne som har vokst opp med foreldres alkoholproblemer, der personer med lav SØS har hatt flere livsbelastninger enn de med høy SØS. I et folkehelseperspektiv bør hjelp i vanskelige livssituasjoner gis til utsatte grupper gjennom livsløpet for å forebygge helseutfordringer og fremme gode liv.