Effekt av gruppebasert kognitiv atferdsterapi for insomni (KAT-I) i kommunehelse

Søvnløshet er landets kanskje mest undervurderte folkehelseproblem (FHI). Søvnløshet rammer mange og bredt, og har store konsekvenser for den enkeltes liv. Søvnbehandling må gjøres mer tilgjengelig.

Effekt av gruppebasert kognitiv atferdsterapi for insomni (KAT-I) i kommunehelsetjenesten: en pragmatisk, multisenter randomisert kontrollert studie.

Bakgrunn
Insomni (søvnløshet) er en utbredt diagnose, men tilgangen til lavterskel, ikke-medikamentell behandling er nærmest ikke-eksisterende. Målet med denne studien var å undersøke effekten av gruppebasert lavterskeltilbud med KAT-I.

Metode
I denne pragmatiske, randomiserte kontrollerte studien deltok 26 frisklivssentraler. En frisklivssentral er en del av den kommunale helsetjenesten, og gir hjelp til endring av levevaner og/eller mestre helseutfordringer. Inklusjonskriterier var voksne med insomni med skåre på ≥ 12 målt ved Insomnia Severity Index (ISI). Totalt ble 308 deltakere randomisert til gruppebasert KAT-I (n=181) eller venteliste (n=127) i henhold til en ratio på 2:1. Intervensjonen bestod av 4 2-timers sesjoner over en 4-ukers periode, med gruppestørrelse fra 5-15 deltakere. Primært utfallsmål var selvrapportert alvorlighetsgrad av insomni (ISI) 3 måneder etter endt intervensjon. Lineær mixed models ble brukt i analysene og resultatene ble presentert med gjennomsnittlig forskjell og 95% kofidensintervall (KI).

Resultat
Ved 3-måneders oppfølging, rapporterte 115 (91,2%) i kontrollgruppa og 153 (84,5%) i intervensjonsgruppa på det primære utfallsmålet. Resultatene viser en gjennomsnittlig forskjell på ISI-skåre mellom intervensjonsgruppa og kontrollgruppa på 3,4 (95% KI: -4,3 til - 2,5, p<0,001). Gjennomsnittlig ISI-skåre ved 3-måneders oppfølging var 10,7 (95% KI: 10,1-11,4) for intervensjonsdeltakere, og 14,1 (95% KI: 13,4-14,8) for kontrollgruppa. I intervensjonsgruppa rapporterte 51 (33,6%) av deltakerne en klinisk relevant endring i alvorlighetsgrad av insomni ( ≥8 poeng på ISI), sammenlignet med 15 (13.2%) deltakere i kontrollgruppa (OR 3,4, 95% KI: 1,7-6,8). Dette indikerer at deltakere som fikk gruppebasert KAT-I rapporterte lavere alvorlighetsgrad av insomni.

Konklusjon
Gruppebasert KAT-I reduserte alvorlighetsgrad av insomni ved 3-måneders oppfølging. Gruppebasert KAT-I i regi av frisklivssentraler er et effektivt og egnet lavterskel behandlingstilbud for insomni i primærhelsetjenesten, noe som vil øke tilgjengeligheten av medisinfri søvnbehandling.