Testing til besvær: Konsekvenser av eksamen på ungdoms psykiske helse

Denne studien viser konsekvensene av high stakes eksamener for ungdom. Skolene og helsetjenesten bør vite om risikoen som å stryke på eksamen har på elevenes psykiske helse og vurdere forebyggende til

Bakgrunn: Forskning har vist at psykiske plager blant ungdom ikke bare er stadig mer utbredt, men også øker raskere enn somatiske plager. Selv om en rekke faktorer kan være ansvarlige for denne trenden, kan press og stress relatert til skole være en sentral forklaringsfaktor. Eksamener med stor konsekvens («high stakes») kan bidra til å øke psykiske plager blant ungdom, ikke minst fordi disse eksamenene har vidtrekkende konsekvenser for studentenes utdanningsløp. Denne studien tar sikte på å estimere sammenhengen mellom å stryke på en high stakes eksamen og studentenes mentale helse, fullføring av videregående skole og sannsynlighet til å ta høyere utdanning.

Metode: Vi brukte norsk registerdata og matching av tilbøyelighetspoeng (propensity score) for å opprette to sammenligningsgrupper med elever som strøk på en high stakes eksamen og elever som fikk den laveste beståttkarakteren det siste året på videregående skole ved den studieforberedende linjen (N = 18.052). Tilbøyelighetspoeng ble estimert ved bruk av logistisk regresjon betinget av følgende variabler: kjønn, alder, grunnskolepoeng, norsk hovedmål standpunktkarakter, eksamensår, mors høyeste utdanningsnivå og fars høyeste utdanningsnivå. Ved bruk av data fra fastlege diagnoser, estimerte vi forskjellen i psykiatriske diagnoser mellom de to gruppene.

Resultater: Resultatene viste en 21 % økning i sannsynligheten for å få en psykiatrisk diagnose (95 % KI: 9 %–35 %, p<0,01) og en 24 % økt frekvens av psykiatriske diagnoser (95 % KI: 7 %–44 %, p< 0,01) blant elever som strøk. Disse ungdommene hadde også en 57 % redusert sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring (95 % KI: 53 %-61 %, p<0,01) og en 44 % redusert sannsynlighet for å ta høyere utdanning (95 % CI: 39%-48%, p<0,01) innen fem år etter eksamen.

Konklusjoner: Resultatene viser hvordan eksamener med stor konsekvens kan ha alvorlige kort- og langsiktige konsekvenser for ungdom. Disse ungdommene faller bak jevnaldrende, ikke bare med ett år, men har betydelig lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole og ta høyere utdanning innen fem år etter eksamen. Beslutningstakere bør være klar over de mulige konsekvensene for studenter og samfunnet når de tar til orde for økt bruk av high stakes eksamener. Disse funnene har også implikasjoner for retningslinjer som tar sikte på å adressere psykisk helse blant ungdom. Innsatsen bør særlig rettes mot den tiden hvor elever tar eksamener eller får karakterene, og skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolene for å vurdere forebyggende tiltak. Videre bør helsetjenesten være oppmerksom på den økte sårbarheten for psykiske lidelser, som studenter som ikke fullfører, møter i året etter eksamen.