Barrierer og muligheter for et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i kommunene

Kommunene må forankre kostholdsarbeidet i ledelse og planverk, slik at folkehelse og andre områder kan bruke tid og ressurser på å bygge opp kompetanse og kunnskap.

Bakgrunn
Kommunene har en sentral rolle for å legge til rette for et sunt kosthold i befolkningen. Kostholdets betydning for bærekraft har fått økt oppmerksomhet, og det er stor grad av sammenfall mellom sunt og bærekraftig kosthold. Et tverrfaglig team fra Senter for bærekraftig kosthold ved Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å kartlegge hva som gjøres for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i Norge.
Metode
Alle kommuner i Norge ble bedt om å besvare et spørreskjema, og åtte kommuner ble invitert til et dybdeintervju. 170 kommuner (48%) besvarte skjemaet og seks kommuner deltok i dybdeintervjuer.
Vi sammenstilte spørreskjemasvarene og råtekst fra intervjuene for å forstå hva kommunene opplevde som barrierer og muligheter for å påvirke kostholdet til innbyggerne.
Resultater
Kommunene legger lite vekt på bærekraft og klima i arbeidet med kosthold. Viktige barrierer er mangel på ressurser, både i form av personale (66%), økonomi (64%) og kompetanse (47%).
Sitat: «Barrierer er for lite forankring hos ledelsen, og dermed for lite avsatt tid, som igjen fører til for lite kompetanse hos ansatte. Øker kompetansen, så vil også prioriteringen av tid bli lettere. Men det må begynne med forankringen.»
Flere kommuner påpeker at mangel på forankring i kommunalt planarbeid og budsjett og prioritering fra faglig ledelse og lokalpolitikere blir sett på som viktige barrierer for dette arbeidet, og at det er vanskelig å vite hva som skal prioriteres. Flere kommuner savner lokalt kunnskapsgrunnlag og mulighet til å utføre lokale tiltak.
Faktorer kommunene mener legger til rette for kostholdsarbeid (muligheter), er tydelig forankring i kommunalt planverk og budsjett (56%) og støtte fra kommunal ledelse (48%) og politikere (41%). At kostholdsarbeid får stor lokal oppmerksomhet, er viktig for mange (66%). Flere mener at de får bedre verktøy og støtte fra statlig hold (58%) enn fra fylkeskommunen (43%).
Lokalt og interkommunalt samarbeid og bruk av lokal kompetanse med ernæringsutdanning, bruk av dedikert personale med direkte ansvar, samt videreutdanning av de som jobber i kommunen er viktige muligheter.
Det blir også sett på som viktig å identifisere kosthold og ernæring i folkehelseoversikter og koble det tettere opp mot klima og bærekraft, gjerne med ekstern finansiering for å selge inn prosjekter i små kommuner.
Konklusjoner
Kommunene trenger å forankre kostholdsarbeidet i ledelse og planverk, slik at det blir akseptert når folkehelse og andre områder trenger tid og ressurser til å bygge opp kompetanse og kunnskap. Samarbeid er viktig.
Kommunene etterlyser tiltak og verktøy som kan brukes lokalt, inkludert verktøy for kartlegging og prioritering. Kommunene trenger hjelp til å se hvordan kosthold, bærekraft og klima hører sa