Arkitektur som verktøy for helsefremming?"Center for Kræft og sundhed"

Inaktivitet og sosial isolasjon er en utfordring for personer med helseutfordringer. Studien viser hvordan arkitektur kan være et verktøy for å støtte sosial kontakt og trening, for kreftrammede.

Bakgrunn; København kommune tilbyr et rehabiliteringsprogram for kreftpasienter i samarbeid med Kreftforeningen og sykehusene. Bygningen sto ferdig i 2011 og skulle være et viktig støtte for å nå dette målet. Den skulle invitere til fysisk aktivitet og psykososial støtte. Fordi man viste at diagnose og behandling kan føre til angst, tap av kontroll og isolasjon.
Metode: Studien er en case studie som ser nærmere på erfaringene med bygget 11 år etter. Hvordan fungerer tilbudet og hvilken rolle spiller arkitekturen? Det ble gjennomført 2 gruppe intervjuer (6-8 personer i hver gruppe), Intervju med ny og tidligere senterleder og prosjekterende arkitekter. Dokument analyser og observasjoner. Som teoretisk rammeverk benyttes ulike analyserom hentet fra boken «Inkluderende arkitektur» (Ryhl, Høyland 2018)
Byggets funksjonelle egenskaper; De fleste forklarte at hovedårsaken til å komme til senteret var treningen, men alle de andre funksjonene tilførte verdi når de først er der. Et sentralt rom der både den innvendige og utvendige trappen brukes aktivt til treningen, gir en atmosfære av energi. Mange brukere fremhever viktigheten av å trene et skjermet sted. -"Det føles fint å venne seg til å trene slik – det var så nyttig å vite at de andre hadde gått gjennom det samme. Så jeg sa til meg selv: Du klarer kanskje ikke å trene. Men du kan gå dit. Når du kom dit, kanskje du ble med på noe.»
Hvordan bygget innbyr til sosiale møter; Måten bygningen legger til rette for møter på, anses som en suksess. Løsningen bygger på en forståelse av hvordan vi er ulike. Kjøkkenøyen innenfor døren og vertene ønsker deg velkommen. Enkelt bord med aviser, et felles bord og mer private sitte områder med utsikt til parken– gir valgfrihet. Et puslespill og en kaffemaskin gir grunner til å være til stede uten å måtte snakke.
Om å bygge relasjoner til bygget: Intervjuer beskriver hvordan et første besøk til senteret var et drastisk skritt for mange. Det finnes en barriere ved å besøke et nytt, ukjent sted, og dette kommer og som en del av å akseptere diagnosen. Å bli kjent med og føle seg komfortabel og trygg på senteret var en viktig prosess. «I begynnelsen satt jeg mest alene, selv om andre var rundt [...]men etter hvert har jeg begynt å snakke.»
De estetiske kvalitetene ved stedet; Brukerne fremhever at de setter stor pris på de estetiske kvalitetene ved stedet. «Jeg synes det er et hyggelig sted å være. Det gjør det enkelt å komme hit» -« Det er så mye lys og høyt under taket, og det er enkelt å nyte utsikten til naturen fra innsiden..» « Det er koselig! Det ligner ikke et sykehus»
Konklusjon: En helhetlig forståelse av brukeres behov, og arkitekter som på en forbilledlig måte forsøkte å oversette disse til konkrete løsninger har gitt et bygg som 11 år etter, stadig «virker»