Arbeidslivets betydning for ungdomsskoleelevers motivasjon og mestring

En kommunal satsing på en mer praktisk skole ledet til et aksjonsforskningsprosjekt i ungdomsskolen der arbeidslivets betydning for elevers mestring og motivasjon ble sentral.

Fokus på prestasjoner og resultater har økt siden ungdomsskolen ble innført i 1969. Elevers skolemotivasjon har sunket i takt med den økte teoretiseringen av skolens innhold, med bortfall av valgfag og muligheten for utplassering i arbeidslivet innenfor det ordinære tilbudet. De praktisk orienterte elevene, som i stor grad ønsker å utvikle sine arbeidsrelaterte ferdigheter, har dermed mistet mange muligheter både i skolen og i arbeidslivet. Dette reiste spørsmålet om hvordan arbeidslivet kan bidra til å gjøre elevenes skolehverdag mer bærekraftig for det lokale samfunnet, og hvilke muligheter og utfordringer som finnes ved å involvere arbeidslivet som en del av ungdomsskolens opplæringsarena.
I stortingsmeldingen «En mer praktisk skole- Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn», ble blant annet arbeidslivsfaget foreslått innført som et tilbud på alle ungdomsskoler for å øke elevenes motivasjon, og hindre fremtidig frafall i videregående skole (Meld. St. 34 (2023–2024)). Forskning innenfor de yrkesfaglige utdanningene viser til at elever som tidligere slet med motivasjonen i ungdomsskolen, opplevde økt motivasjon og mestring gjennom praktiske oppgaver, yrkesretting av oppgaver og bruk av arbeidslivet som læringsarena.
Gjennom et aksjonsforskningsprosjekt i praksisfeltet, i samarbeid med lærere og elever i arbeidslivsfaget, utforsket vi hvordan lærere kunne tilrettelegge undervisningen for å gi elevene mestringserfaringer. Målet med prosjektet var å tilpasse opplæringen for elever som har behov for en mer praksisnær og arbeidsrettet opplæring. Gjennom arbeidslivspraksis fikk elevene muligheten til å engasjere seg i autentiske arbeidsoppgaver, noe som positivt påvirket deres motivasjon og mestringstro.
Vi identifiserte at enkelte elever har behov for mer av sin opplæring i arbeidslivet, men at handlingsrommet i skolen er for snevert. Dette førte til at vi som kommune søkte om, og fikk innvilget, status som forsøkskommune. Dette innebærer at kommunen får fritak fra styrende regelverk for å prøve ut arbeidslivet som en del av skolens ordinære opplæringsarena gjennom et fireårig forsøksprosjekt med oppstart høsten 2025. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet er målsetningen at kunnskap fra dette forsøksprosjektet skal bidra til å endre lovverket, slik at arbeidsliv og skole kan forenes i et samarbeid om elevers opplæring. Målet er å gi mestring og motivasjon til elever som har behov for en mer praktisk og arbeidsrettet opplæring. Dette samarbeidet kan bidra til en mer helhetlig opplæring fra ungdomsskole, gjennom videregående opplæring og ut i arbeidslivet, med mål om at flere elever deltar i skole og fremtidig arbeids- og samfunnsliv.