Ansatte med rusproblemer: på hvilken måte kan rustesting bidra til bedring?

Rustesting som en del av en individuelle Akan-avtale kan bidra positivt til bedringsprosessen og forhindre at personer med rusproblematikk faller ut av arbeidslivet.

Bakgrunn: Ansatte med problematisk rusmiddelbruk kan stå i fare for å miste jobben, bli langvarig arbeidsledige og ende opp som arbeidsuføre. Studier har vist at arbeidstilknytning bidrar positivt til bedringsprosesser for personer med problematisk rus eller avhengighetsproblematikk. Arbeidslivet er en egnet arena for forebygging og gir mulighet til å fange opp personer med rusproblemer som kanskje ellers ikke ville ha oppsøkt hjelp. Akan, Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk, har utviklet Akan-avtalen som har som formål å både ivareta arbeidsplassens helse, miljø og sikkerhet, og samtidig gi den ansatte individuelt tilpasset hjelpetiltak slik at de kommer seg ut av rusmiddelproblematikken og kan beholde jobben.
Metode: Kvalitative dybdeintervjuer med 24 personer som har hatt eller er i en Akan-avtale ble gjennomført i 2023/24. Personene er selv-rekruttert gjennom Akan kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk. Intervjuene ble gjennomført digitalt og ansikt-til-ansikt. Transkriberte data ble anonymisert, og intervjumaterialet ble kodet i HyperResearch. Dataene ble analysert tematisk. Undersøkelsen er samtykkebasert og ble vurdert og godkjent av personvernombudet.
Resultater: 21 av de 24 deltakerne hadde en eller annen form for rustesting i sin individuelle Akan-avtale. Dette var blodprøver, blåseprøver eller urintester. Det var en erkjennelse av rustester som et kontrolltiltak, men flere av deltakerne var tydelige på at dette var noe de ønsket selv, og som motiverte dem. Noen deltakere snakket om en emosjonell belastning knyttet til testing og en bekymring for at testing gikk på bekostning av omsorg. Andre negative opplevelsene var i hovedsak knyttet til praktiske forhold knyttet til tid. Rustestene ble et viktig objektivt mål på framgang, og et praktisk element i tillitsbygging og etablering av en ny og rusfri identitet. Rustesting ble framstilt som en viktig brikke i en større helhet (avtalen), som bidro til å strukturere prosessen, samt økte sosial samhandling med de ulike partene i avtalen. Ingen ga uttrykk for at rustesting ble påtvunget dem, men frivillighetsaspektet er diskutabelt i noen tilfeller der frykten for å miste jobben var sterkt til stede.
Konklusjoner: I dette materialet var rustesting sentralt og i all hovedsak positivt framstilt. Bedringsprosesser ut av avhengighet er ofte komplisert og noe som tar tid. I en slik prosess kan innslaget av rustesting bidra til å motivere og strukturere prosessen, samt bidra til økt samhandling og trygging av den ansatte.
Hovedbudskap: Rustesting som en del av en individuelle Akan-avtale kan bidra positivt til bedringsprosessen og forhindre at personer med rusproblematikk faller ut av arbeidslivet.