Ungdom som innovatører - om ungdomsmedvirkning i kommunen

Bakgrunn
Lillestrøm kommune gjennomførte i 2020–2024 prosjektet «Ungdom som innovatører i det helsefremmende arbeidet i kommunen» som del av Program for folkehelsearbeid i kommunene. Målet var å styrke ungdomsmedvirkning som grunnlag for bedre psykisk helse og livskvalitet blant ungdom 13–19 år. Med bakgrunn i Ungdataundersøkelsen og sammenslåing av kommuner var det behov for mer systematikk, felles metodikk og styrket tverrsektorielt samarbeid.

Beskrivelse
Prosjektet jobbet med 1) å bygge varige strukturer og kultur for medvirkning og 2) å teste ut medvirkning i praksis sammen med ungdom. Prosjektet utviklet formelle medvirkningsarenaer, en digital håndbok og ressursbank for ansatte, en ungdomskonferanse og et medforskningsprosjekt i samarbeid med AFI v/OsloMet. I «Ung forskning Lillestrøm» ble åtte ungdommer ansatt som medforskere. De kartla erfaringer og behov i tre nærmiljøer og leverte en rapport med syv konkrete råd til kommunen om blant annet trygghet, inkludering, møteplasser, skolemiljø, rusforebygging og betydningen av trygge voksne. Erfaringene viste at reell medvirkning krever gode relasjoner, tydelige rammer og ungdommers autonomi.

Resultater
Evalueringen viser at prosjektet har økt kompetansen om medvirkning, styrket tverrsektorielt samarbeid og gitt mer felles forståelse av medvirkning som arbeidsform. Sentrale resultater er:
1. Digital håndbok og ressursbank som gir ansatte felles språk, metoder og verktøy.
2. Bedre tverrsektorielle strukturer og praksis for medvirkning.
3. Ungdommenes forskningsrapport med syv råd for et mer helsefremmende lokalmiljø.
4. Styrket kunnskapsgrunnlag om ungdomsmiljøer for videre plan- og tjenesteutvikling.
5. Økt bevissthet om betydningen av medvirkning tidlig i planprosesser.
Prosjektet viser at ungdomsmedvirkning krever både strukturer, kulturendring og tid til samskaping. Når ungdom deltar aktivt i kunnskaps- og tjenesteutvikling, styrkes både tjenestekvaliteten og ungdommenes egen psykiske helse.

Læring
Erfaringene understreker at medvirkning må være en kontinuerlig prosess forankret i ledelse, ressurser og tydelige rutiner. Metodene har en stor overføringsverdi til andre i forhold til å styrke folkehelsearbeidet gjennom reell ungdomsmedvirkning, og understreker at medvirkning bør være en integrert del av systematisk planlegging på linje med kunnskapsgrunnlag og tverrsektorielt samarbeid. Prosjektet viser hvordan slik praksis kan bygges inn i ordinær drift og hvordan samskaping med ungdom gir dypere og mer relevant innsikt enn tradisjonelle høringsprosesser.

For å styrke psykisk helse og forebygge utenforskap blant ungdom, bør det investeres i varige systemer for medvirkning, der ungdom ses som ressurser og samarbeidspartnere i utviklingen av bærekraftige og helsefremmende lokalsamfunn.