Ungdomsråd som høringsorgan – strukturelle og relasjonelle betingelser

Bakgrunn:
Medvirkning er en av grunnpilarene i folkehelseloven og norske kommuner er pålagt å sikre ungdomsmedvirkning, blant annet gjennom ungdomsråd. Det finnes imidlertid begrenset veiledning om hvordan ungdomsråd skal organiseres, og ordningen er kritisert for at den ikke gir unge reell medvirkning, men snarere fungere som et høringsorgan i voksenstyrte prosesser.
Denne studien utforsker ulike strukturelle og relasjonelle betingelsene som kan ha betydning for ungdomsråds mulighet til å fungere som høringsorgan med reell mulighet til å påvirke beslutningsprosesser. Basert på analysen vil vi foreslå en typologi for ungdomsråd som høringsorgan.

Metode:
Tre kommuner og en fylkeskommune fungerte som case. Vi gjennomførte semistrukturerte gruppeintervjuer med ungdomsrådene i de fire casene (totalt 40 medlemmer), og individuelle intervju og gruppeintervjuer med til sammen 29 kommuneansatte og politikere på tvers av case. I tillegg sporet vi utvalgte saker der ungdomsråd ga innspill.

Funn:
Når ulike strukturelle og relasjonelle faktorer virker sammen på en positiv måte ser vi at ungdomsrådet kan ha virkning av sine innspill også på komplekse saker og saker ungdom er spesielt opptatt av. For eksempel finner vi at påkobling til den politiske beslutningsprosessen som påvirker hvilke typer saker ungdomsråd får å behandle og når i prosessen de kommer inn, på den ene siden avhenger av strukturelle betingelser som plassering av ungdomsråd og koordinator i kommuneorganisasjonen, og på den annen side av koordinators kunnskap og kommunikasjon med saksbehandlere, kultur i kommunen for å benytte ungdomsmedvirkning og saksbehandlernes villighet til å bruke rådet. Relasjonelle betingelser som god opplæring og trygge relasjoner til de voksne rundt rådet påvirker medlemmenes relasjoner seg imellom og mot til å uttale seg. For at innspill fra ungdomsrådet skal kunne tas med i politiske beslutningsprosesser bør de gis skriftlig, protokollføres korrekt og til rett tid. Her er strukturelle betingelser som rutiner og kommunikasjonsformer mellom rådet og politisk sekretariat viktig, men også koordinators kunnskap og villighet til å lære opp og assistere rådet.

Konklusjon
Denne studien gir verdifull innsikt i hvordan strukturelle og relasjonelle betingelser interagerer og har betydning for ungdomsråds mulighet til å påvirke beslutningsprosesser. Studien er nyttig for kommuner som gjennom ungdomsrådet ønsker å styrke ungdoms mulighet til å medvirke i politiske beslutningsprosesser og saker de er opptatt av.