Kunst som metode til fellesskap. Lokal, sosial – og kanskje radikal?

Kunst som metode til fellesskap.

Bakgrunn
Undersøkelser viser at mange ungdommer og unge voksne mistrives. Ensomhet, mobbing, høyt prestasjonspress, et anstrengt forhold til skole og utdanning, og økt skjermbruk preger hverdagen. Over tid har vi sett en tydelig økning i andelen unge som rapporterer om psykiske plager.

Samtidig viser forskning at tilgang til kunst og kultur kan ha stor betydning for barn og unges læring, utvikling, tilhørighet og trivsel. Deltakelse i kunstneriske prosesser kan styrke livsmestring, gi rom for identitetsutforskning og bidra til bedre psykisk helse og livskvalitet.

Ved Nitja senter for samtidskunst brukes kunsten aktivt som metode for å skape trygge, inkluderende fellesskap i nærmiljøet, særlig for ungdom, med medvirkning og sosial samhandling som bærende prinsipper.

Beskrivelse av praksis
Seks ganger i året åpner nye utstillinger med norsk og internasjonal samtidskunst på Nitja, midt i Kulturkvartalet i Lillestrøm. Rundt utstillingene utvikles en helhetlig praksis av faste verksteder og åpne aktiviteter for barn, ungdom og voksne.

Hver uke tilbyr vi en rekke faste verksteder, blant annet Åpen workshop for ungdom hver onsdag. Åpen onsdag er et unikt samarbeid mellom Nitja og Villa Cara kulturverksted for ungdom, ledet av unge voksne. Her møtes de unge for å arbeide praktisk med kunst og materialer, uten krav til forkunnskaper eller ferdige resultater. Her skapes rom for mestring, dialog og sosial tilhørighet, i møte med samtidskunsten.

Nitja tar imot barnehager, skoler, videregående opplæring, voksenopplæring og institusjoner gjennom hele året. I tillegg driver Kunstvisitten, en egen avdeling ved Nitja, profesjonelle kunstprosjekter i 14 helse- og sosialinstitusjoner i regionen. Aktivitetene er forankret i en rekke lokale samarbeid.

Metode, nettverk og erfaringer
Nitjas arbeid kan beskrives som en praksisnær form for aksjonsforskning. Tiltak settes i gang, testes og justeres i dialog med deltakerne, supplert med refleksjon og teori.

En sentral del av denne metoden er de faste nettverksmøtene Nitja inviterer til, der kommunale ansatte som arbeider med barn og unge, psykisk helse og inkludering møtes på tvers av fagfelt på Nitja. Disse møtene fungerer som en konkret møteplass også for fagpersoner, og har bidratt til nye koblinger, samarbeid og felles forståelse av behov i lokalsamfunnet.

Implikasjoner
Skal kunst bidra til forebyggende og helsefremmende arbeid for ungdom, er samhandling mellom aktører avgjørende. Nitjas erfaring viser at åpne strukturer og uformelle møteplasser kan bryte ned silotenking og skape handlingsrom lokalt. Kunst kan dermed fungere som en samlende plattform for trygge og inkluderende fellesskap – forankret i nærmiljøet og utviklet sammen med dem det gjelder.