Helse og livskvalitet blant skeive i Oslo: funn fra Folkehelseundersøkelsen 2024

Introduksjon: Kunnskap om helse og livskvalitet blant lesbiske, homofile, bifile og panfile (lhb) personer har i stor grad vært basert på nasjonale studier og selekterte utvalg. Oslo har et av landets største skeive miljøer og er en viktig tilflytterkommune for skeive i Norge. Det har midlertidig manglet lokal, representativ kunnskap om helsesituasjonen blant lhb-personer i Oslo. Slik kunnskap er nødvendig for å styrke Oslos systematiske folkehelsearbeid og å redusere sosiale ulikheter i helse.

Metode: Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024 er en digital spørreundersøkelse i et representativt utvalg voksne 18 år og eldre i Oslo, og er et samarbeid mellom Oslo kommune v/Helseetaten og Folkehelseinstituttet. I alt 22 414 svarte på spørsmålet om seksuell orientering. Av disse kunne 20 845 kategoriseres som lhb+ eller ikke-lhb+ og dannet grunnlaget for de videre analysene. Analyser er vektet og aldersjustert, og sammenligner lhb-personer med ikke-lhb-personer på indikatorer for helse, livskvalitet, ensomhet, levekår, samt bruk og udekket behov for helsetjenester. Det er også gjennomført analyser etter seksuell orientering, kjønn, alder og andre kjennetegn.

Resultater: Om lag 8 prosent oppga en ikke-heterofil seksuell orientering. Et flertall av lhb-personer i Oslo rapporterer god egenvurdert helse (59%), men samlet sett er nivåene lavere enn blant ikke-lhb-personer (72%). Noe tilsvarende ser vi for psykiske plager (Lhb: 39%, Ikke-lhb: 24%) og lav livstilfredshet (Lhb: 30%, Ikke-lhb: 22%). Det er imidlertid store variasjoner innad i gruppen: Bifile og panfile, særlig unge voksne, skiller seg dårligere ut enn de andre gruppene, og sammensatte minoritetsutfordringer forsterker helseutfordringene. De samme gruppene rapporterer om mer ensomhet, flere levekårsutfordringer og et stort udekket behov for psykiske helsetjenester, og disse faktorene henger også sammen med deres helse og livskvalitet.

Konklusjon:
Funnene understreker at skeiv helse ikke kan forstås som én samlet gruppeutfordring, men må sees i lys av alder, levekår og sammensatte minoritetsbelastninger. For Oslo innebærer dette et behov for et mer målrettet folkehelsearbeid som reduserer strukturelle og tjenestemessige barrierer og tar høyde for mangfoldet i det skeive miljøet.