Samarbeid for sosial bærekraft: Nabolagshus som kritisk sosial infrastruktur
Nabolagshus er kritisk sosial infrastruktur. En selvorganisert arena kobler nå nabolagshus, mellomromsaktører og forskning for å skape bærekraftige driftsmodeller som fremmer fellesskap i nærmiljøet.
Sosiale møteplasser er avgjørende i nabolagsbygging for å forebygge ensomhet, utenforskap og kriminalitet. Nabolagshus fungerer som "tredjestedet" – nøytrale arenaer der mennesker møtes på tvers av generasjoner og bakgrunn (Oldenburg 2001, Klinenberg 2019). Selv om de bidrar til sosial aktivitet og samhørighet, er de ikke en lovpålagt kommunal oppgave, og nedprioriteres ofte i pressede kommunale budsjetter.
Problemstilling
Hvilke faktorer bidrar til at ikke-kommunale nabolagshus får en bærekraftig driftsmodell og fungerer som sosial infrastruktur i lokalsamfunn? Hva slags aktører samarbeider, og hvordan? Hvordan kan drivere av sosial infrastruktur lære av hverandre?
Metode og samarbeid: Arena Nabolagshus
Vi presenterer en kvalitativ studie av ni ikke-kommunale nabolagshus i hele landet, hvor vi gjennom kvalitative intervjuer med nøkkelaktører kartla partnerskaps- og driftsmodellene. Få studier var gjort, og det eksisterte få arenaer hvor kunnskap kunne deles. For å tette gapet mellom forskning og praksis etablerte SoCentral, med OsloMet/NIBR, OBOS samfunnsarena og Noregs Ungdomslag, Nasjonal kunnskapsarena for nabolagshus. Vi presenterer erfaringer fra arenaens første halvår.
Resultater
Den kvalitative studien viser at alle ni nabolagshus strever med å få driften til å gå, men en trinnvis inntektsmodell bidrar til større stabilitet:
Inntektstrappen: Faste kostnader dekkes av forutsigbare inntekter som faste leieavtaler evt bidrag fra nabolaget. Usikre prosjektmidler brukes til innovasjon.
Koordinatorfunksjonen: En dedikert person som fungerer som "lim" mellom huset og lokalsamfunnet.
Sektorovergripende partnerskap: Deling av risiko mellom offentlige og private aktører reduserer sårbarhet.
Utfordringen er ikke ny (Lühr 1994), men er ikke tatt tak i nasjonalt. Lokale aktører jobber ofte isolert, og savner en instans for råd og veiledning. Erfaringer fra Nasjonal kunnskapsarena for nabolagshus viser at den fungerer som brobygger for et fragmentert felt av sivilsamfunn, eiendomsutviklere og offentlige aktører. SoCentral har en "mellomromsaktørrolle" i å drive arenaen, fanger opp behov og tilgjengeliggjør verktøy (behovskartlegging, driftshåndbok, organisering, partnerskap, måling, veiledning) for lokale ildsjeler. Arenaen samler over 240 aktører.
Konklusjon
Studien og arena-erfaringen viser at samarbeid må drives. Nabolagshus som lykkes over tid, har en koordinatorfunksjon som driver samarbeidet, kobler og fungerer som "lim". Arenaen ble til fordi en mellomromsaktør tok på seg driverrollen, og svarte på det udekkede behovet for å koble aktører og dele kunnskap systematisk. På den måten styrkes kapasiteten til å skape trygge, inkluderende og helsefremmende nærmiljøer for alle.
Referanser og kilder ettersendes gjerne ved behov.
Forfattere:
Mette Øinæs Habberstad, Gro Sandkjær-Hanssen, Sofie Furu
Tema:
2. Nærmiljø og stedsutvikling - felleskap og stedsutvikling i lokalsamfunnet
Type:
Praksis
Institusjon(er):
OsloMet/NIBR og SoCentral
Presentasjonsform:
Muntlig presentasjon og publisering på hjemmesiden (engelskspråklige abstrakt publiseres i SJPH)
Presenterende forfatter(e):
Mette Øinæs Habberstad